Aktuelt

Hjemme i barndomshjemmet på Larkollen sitter Jon Michelet og skriver på sjette og siste bind i romanserien En sjøens helt, om Halvor Skramstad fra Rena og de norske krigsseilerne under andre verdenskrig. Samtidig følger han spent med på at Teater Innlandet løfter Halvor fra papiret og opp på teaterscenen.

Teater Innlandets foresti...

Les mer >
Hjemme i barndomshjemmet på Larkollen sitter Jon Michelet og skriver på sjette og siste bind i romanserien [i]En sjøens helt[/i], om Halvor Skramstad fra Rena og de norske krigsseilerne under andre verdenskrig. Samtidig følger han spent med på at Teater Innlandet løfter Halvor fra papiret og opp på teaterscenen. Teater Innlandets forestilling, [url=http://www.teaterinnlandet.no/skogsmatrosen][i]Skogsmatrosen[/i][/url], hadde premiere på Rena lørdag 29. april og turnerer nå i Hedmark og Oppland. Forestillingen tar for seg første del av den første boka i Michelets verk, der vi følger Halvor på hans aller første seilas. Opphavsmannen er svært begeistret for at dramatiker Mathias Calmeyer og regissør Janne Langaas har adaptert fortellingen hans til teater. - Jeg synes det er så flott og nesten utrolig at noe jeg har funnet på i mitt eget hode blir brukt av andre. Det har jeg vært veldig entusiastisk til hele veien, sier Michelet. Han er trygg på at historien hans er i gode hender. - Jeg har fått høre at hovedrolleinnehaver Espen Mauno har blitt glad i Halvor, og da er mye gjort, smiler han. [b]Naiv sosialdemokrat[/b] Michelet var selv til sjøs på 60-tallet, noe som gjør at han ofte får spørsmål om han skriver om seg selv. - Halvor er en oppdiktet figur, men det er klart at jeg kunne ikke skrevet dette verket om jeg ikke selv hadde hatt noen år som sjømann. Men Halvor er ikke meg. Han er litt mer naiv, litt mer religiøst grublende, og litt mer sosialdemokrat enn meg, smiler han. Bøkene om Halvor er solgt i mange hundre tusen eksemplarer, en suksess Michelet selv ikke kunne se for seg da han startet arbeidet med den første boka. - Jeg tenkte at det kunne gå bra, men ikke at det skulle slå så voldsomt an. Jeg er ikke spesielt overtroisk av meg, men det er et element av magi her. Det at noe treffer slik og begynner å rulle så voldsomt, kan analysers og forklares, men ikke fullt ut. Og gudskjelov for det, ler Michelet. [b]10 bind til[/b] Romanserien startet med én enkelt bok, men ideen om å bygge det ut til et større verk kom tidlig. - Jeg fikk antatt det første bindet av Forlaget Oktober, men tenkte at det ble for knuslete. Så da forlaget også mente at dette hadde potensial til å bli noe langt større, fortalte jeg at jeg tror egentlig det hele tida har vært min drøm å skrive et mye større verk. Ikke bare hadde jeg stoff til det, jeg mente også at det ville kunne yte krigsseilerne langt større rettferdighet. Før arbeidet med En sjøens helt skrev Michelet to dokumentariske bøker om krigsseilerne. Så ble ett bind om Halvor Skramstad til ett til, og nå sitter han og skriver på det sjette. - Ja, det har tumlet på seg, ler han. Interessen for og kunnskapen om tematikken synes som en nærmest utømmelig kilde. - Ja, jeg kunne godt ha skrevet 10 bind til, jeg. Det kan godt være jeg gjør det også, men i så fall blir det dokumentarberetninger fra alt det fantastiske kildematerialet jeg har fått. Bind 6 blir definitivt det siste i historien om Halvor Skramstad, slår han fast. [b]Krigsseilerne[/b] Tanken om å skrive om krigsseilerne har han hatt helt siden han debuterte som forfatter i 1975 - Jeg møtte Jens Bjørneboe tidlig i min karriere. Han hadde skrevet Under en hårdere himmel som handlet om landssvikeroppgjøret og behandlingen av NS-medlemmer etter krigen. Jeg fortalte ham at jeg kunne tenke meg å skrive om krigsseilerne. Bjørneboe sa «Ja, det er det sannelig fint om noen kunne gjøre, for det er så mye der som ikke er omskrevet.». Men han sa også at jeg måtte passe meg for ikke å heroisere dem, og det vet jeg ikke om jeg har klart, ler Michelet. Michelet forteller med stor intensitet om den uretten som ble gjort mot medlemmene av den norske handelsflåten under krigen, de såkalte krigsseilerne. De fraktet krigsmateriell over verdenshavene med fare for eget liv. Jobben var en stor psykisk påkjenning, mange av dem fikk varige mén og flere mistet livet. Innsatsen dere betegnes nå ofte som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier, men da de kom hjem etter krigen fikk de ingen anerkjennelse. Mange skriver til Michelet og takker ham for at han har gitt krigsseilerne så stor oppmerksomhet gjennom romanserien. - Folk skriver at de er sønn eller datter av en krigsseiler som aldri fortalte noe om den tida, og de takker meg for å ha gitt dem farens historie. De skriver at de både forstår hvordan det må ha vært for far, men også hvordan mor må ha hatt det da han kom hjem. I tillegg er det noen som skriver at de kjenner seg igjen fra sin egen sjømannstid på 50- og 60-tallet, og som til og med har seilt sammen med gamle krigsseilere. Det er skrevet påfallende lite om sjøen og sjømannslivet generelt i norsk litteratur. I min tid var jo hver fjerde arbeidsføre gutt til sjøs, så man kan si at sjømannslivet preget en hel generasjon nordmenn. Det er nok noe av årsaken til at folk har latt seg begeistre av disse bøkene, tror jeg. [b]Hjem til Rena[/b] Michelet lover at Halvor overlever krigen og at vi får bli med ham hjem til Rena i siste del av romanserien. - Det er ganske moro; jeg har fått mange brev og e-poster fra folk som forlanger at Halvor må komme hjem til Rena. Noe av vitsen med dette verket er jo at han skal være med i sjøfolkas strider etter krigen, så det er et krav det ikke er vanskelig å innfri. Det er ikke tilfeldig at Michelet valgte Rena som hjemsted for Halvor. - I tillegg til å være en kommunistbastion og et åsted for voldsomme skogsarbeiderkonflikter og sterke klassemotsetninger, har jo Rena en dramatisk krigshistorie. Både konge og statsminister var innom Rena i aprildagene. Rena ble bombet, og hele 12 mennesker derfra ble satt i konsentrasjonsleir; de fleste av dem fordi de var kommunister. Det er denne virkeligheten Halvor kommer hjem til og må forholde seg til. Som krigsseiler på Rena er han en fremmed fugl. Det er naturlig at oppmerksomhet ble rettet mot de som hadde sittet i konsentrasjonsleir. Halvor må akseptere at hans og krigsseilernes historie og situasjon ikke blir så lett forstått. [b]Innlands-sjømannen[/b] I Teater Innlandets forestilling er det den mindre kompliserte av historien som blir fortalt, og vi forlater Halvor allerede 22. mai 1940, før han vet at han skal bli krigsseiler. Det er førstereisguttens opplevelser vi får ta del i, og hans reise fra ung gutt til voksen mann. - Det som er ekstra flott med denne teaterforestillinga er at Innlands-sjømannen virkelig får sin heder. De har virkelig ikke fått for mye oppmerksomhet før. Jeg håper og tror at det vil komme mange gamle sjømenn fra Hedmark og Oppland på forestillingene. De er flere enn man tror, skjønner du. [url=http://www.teaterinnlandet.no/skogsmatrosen]Her kan du lese mer om forestillingen[/url]

Skuespiller Tom Styve tar med seg Bjørnstjerne Bjørnson på ny grendehusturné. Kostymedesigner Lise Søraune har sørget for at han har store sko å fylle.

Teater Innlandets forestilling Dikterhøvdingen, om Bjørnstjerne Bjørnson, hadde premiere i 2015. Nå tar Tom Styve med se...

Les mer >
Skuespiller Tom Styve tar med seg Bjørnstjerne Bjørnson på ny grendehusturné. Kostymedesigner Lise Søraune har sørget for at han har store sko å fylle. Teater Innlandets forestilling [url=http://www.teaterinnlandet.no/dikterhovdingen][i]Dikterhøvdingen[/i][/url], om Bjørnstjerne Bjørnson, hadde premiere i 2015. Nå tar Tom Styve med seg monologoforestillingen ut på en ny turné i Innlandet fra slutten av april til slutten av mai. -Det blir kjempeartig å legge ut på tur med [url=http://www.teaterinnlandet.no/dikterhovdingen][i]Dikterhøvdingen[/i][/url] igjen. Det er en morsom forestilling å spille, og den ble så godt tatt imot sist, at jeg virkelig gleder meg sier Tom Styve. [b]Humor og sårhet[/b] I [url=http://www.teaterinnlandet.no/dikterhovdingen][i]Dikterhøvdingen[/i][/url] er det Bjørnstjerne Bjørnson selv som forteller om sitt liv og sine innerste tanker. -Det som er så gøy med å spille Bjørnson er at han hadde så mange sider. Det går raskt fra det ene til det andre. Han var temperamentsfull, engasjert, hissig, morsom og flørtete. Når man skal spille fortellerteater om historiske skikkelser er det jo en skuespillers store mareritt at det skal bli tørt og nærmest minne om et foredrag. Det har dette aldeles ikke blitt. Takket være regissør og dramatiker Otto Homlung, og vårt samarbeid, har vi fått fram tempo og ikke minst humor, men også det såre og det allsidige ved Bjørnson. [b]Engasjement i stort og smått[/b] Tom opplevde at publikum satte pris på forestillingen sist den var ute på turné, og synes det er gøy at et nytt publikum nå får muligheten til å få oppleve dette møtet med Bjørnstjerne Bjørnson. -Forestillingen gir et litt annerledes innblikk i hvem Bjørnson var, og det tror jeg mange synes er fascinerende. Manuset har ingen klar rød tråd, bortsett fra at det handler om Bjørnsons liv. Det hopper fra det ene til det andre, litt slik som Bjørnsons liv var, tror jeg. Han var jo både dikter, bonde, samfunnsdebattant og politiker, så det var mange jern i ilden og et stort engasjement i både stort og smått. [b]Autentiske kostymer[/b] Tom beskriver det som krevende å fremstille Bjørnson på en troverdig måte, men sier han får god drahjelp i kostymene. Kostymedesigner Lise Søraune og resten av systua ved Teater Innlandet har laget kopier av Bjørnsons egne klær. -I oktober 2014 dro vi til Maihaugen og ble tatt med ned i museets tekstilmagasin der de har klærne til Bjørnstjerne Bjørnson, forteller Lise. -Jeg tok bilder av alle klærne de fant fram til oss, og vi fikk ta og kjenne på stoffene, men med hansker på, selvfølgelig. Så da vi kom tilbake til systua var den største jobben å finne tekstiler som minnet om Bjørnsons klær, slik at det ble mest mulig autentisk, forklarer hun. [b]Mat- og svetteflekker[/b] Hun forteller at besøket på Maihaugen var til stor hjelp. -Hadde vi bare forholdt oss til foto av Bjørnson, hadde vi for eksempel ikke sett hvor forseggjorte mange av plaggene var. Mye hadde han fått sydd i Italia og Frankrike. Dessuten ble vi overrasket over hvor mye farger han brukte. Det var rosa vester og fargerike rygger, og det kommer ikke fram på bildene av ham, forteller hun. Men enkelte av detaljene fra de originale klærne har hun valgt å ikke ta med i arbeidet med kostymene. -En god del av klærne så urenset ut, med ekte flekker. Det var matflekker og svetteflekker som var svært godt bevart, ler hun. [b]Store sko å fylle[/b] Tom Styve sier det har mye å si for ham å ha nesten identiske klær som Bjørnson. -Det gjør noe med hele væremåten min på scenen og følelsen av å være Bjørnson, forklarer han. Også fottøyet har et historisk sus over seg. Lise Søraune har fått en skomaker i Tyskland til å lage en tro kopi av et par av skoene til forfatteren. -Ja, jeg må nesten bokstavelig talt fylle Bjørnsons sko, og det er jo en stor oppgave, ler Tom. Her kan du se spilleplanen og lese mer om [url=http://www.teaterinnlandet.no/dikterhovdingen][i]Dikterhøvdingen[/i][/url]

Helgen 24.-26. mars blir det teaterfestival for og med ungdom på Teater Innlandet. Da arrangeres den regionale DUS-festivalen for Hedmark og Oppland.
DUS (Den Unge Scenen) er et landsdekkende ungdomsteaterprosjekt som ble opprettet i 2004. Målet er å stimulere produksjonen av og heve nivået på ungdomsteater i Nor...

Les mer >
Helgen 24.-26. mars blir det teaterfestival for og med ungdom på Teater Innlandet. Da arrangeres den regionale DUS-festivalen for Hedmark og Oppland. [url=http://www.dus.as/]DUS (Den Unge Scenen)[/url] er et landsdekkende ungdomsteaterprosjekt som ble opprettet i 2004. Målet er å stimulere produksjonen av og heve nivået på ungdomsteater i Norge. DUS bestiller og utvikler sceniske tekster skrevet for ungdom, og som så fremføres av ungdom mellom 13 og 19 år. I år er det ni grupper fra Hedmark og Oppland som deltar, med til sammen 85 unge skuespillere. Etter den regionale festivalen vil en av gruppene bli invitert til å delta på den nasjonale festivalen på Det Norske Teatret i Oslo i mai. Her er spilleplanen for årets grupper: [b]Fredag 24.mars:[/b] [url=http://www.teaterinnlandet.no/ungdomsteatret-stange]Ungdomsteatret i Stange kulturskole:[/url] [i]Å telle til null[/i]: Teater Innlandet scene kl. 18:15 [url=http://www.teaterinnlandet.no/ungdomsteatret-ringsaker-]Ungdomsteatret i Ringsaker kulturskole:[/url] [i]Morgendagens motgang[/i]: Teater Innlandets prøvesal kl. 20:15 [b]Lørdag 25. mars[/b] [url=http://www.teaterinnlandet.no/hamar-barne-og-ungdomsteater-]Hamar Barne-og ungdomsteater:[/url] [i]Hyener[/i]: Teater Innlandet scene kl. 10:00 [url=http://www.teaterinnlandet.no/1-klasse-drama-ved-hadeland-videregaende-skole-]1. klasse drama, Hadeland vgs:[/url] [i]Hyenar[/i]: Teater Innlandets prøvesal kl. 12:00 [url=http://www.teaterinnlandet.no/prosjektteatret]Prosjektteatret:[/url] [i]Ikke si det til noen[/i]: Teater Innlandet scene kl. 14:00 [url=http://www.teaterinnlandet.no/henrik-wergelands-minne]Henrik Wergelands Minne:[/url] [i]Å telle til null[/i]: Teater Innlandets prøvesal kl. 17:00 [b]Søndag 26. mars[/b] [url=http://www.teaterinnlandet.no/fron-kulturskole-ungdomsgruppa-]Fron kulturskole:[/url] [i]Hyenar[/i]: Teater Innlandet scene kl. 10:30 [url=http://www.teaterinnlandet.no/lillehammer-kulturskole-]Lillehammer kulturskole Ungdomsgruppa:[/url] [i]TENK[/i]: Teater Innlandets prøvesal kl. 12:20 [url=http://www.teaterinnlandet.no/kat-ungdomsteater]KAT Ungdomsteater:[/url] [i]MariAmira - en fortelling om FLUKT[/i]: Teater Innlandet scene kl. 14:10 DUS-forestillingene er åpne for publikum. Billetter: Kr. 50,- per forestilling. Kjøpes i døra.

Teater Innlandets familieforestilling Jeg er Robin Hood er nominert til Musikkteaterprisen for Årets musikkteater-forestilling 2016.

Dette er en nasjonal pris som deles ut av Musikkteaterforum og gis til en «musikkteaterproduksjon med høy kunstnerisk kvalitet, egenart/originalitet, eller en produksjon som har utmerket seg i inne...

Les mer >
[b]Teater Innlandets familieforestilling [i]Jeg er Robin Hood[/i] er nominert til Musikkteaterprisen for Årets musikkteater-forestilling 2016.[/b] Dette er en nasjonal pris som deles ut av Musikkteaterforum og gis til en «musikkteaterproduksjon med høy kunstnerisk kvalitet, egenart/originalitet, eller en produksjon som har utmerket seg i inneværende år». [i]Jeg er Robin Hood[/i] er skrevet av Morten Joachim og Line Hofoss Holm. Regien er ved Morten Joachim og musikken ved Thorbjørn Dyrud. [b]Om forestillingen sier juryen:[/b] «Jeg er Robin Hood – heller fredløs enn pingle er en sjarmerende, ny musikal som tar opp et alvorlig og aktuelt tema på en original, morsom og lekende måte. Det er en forestilling som kommuniserer godt, og som klart og presist sjonglerer mellom den virkelige verden og Robins drømmeverden. Teksten har både humor og dybde, og musikken er dramatisk og fargerik. Teater Innlandet skal ha honnør for at de satser på ny, norsk musikkdramatikk for barn og unge.» -Dette er jo veldig stas, sier teatersjef Janne Langaas. -I tillegg til at det kunstneriske teamet får honnør for å ha laget en skikkelig god forestilling, er det hyggelig at Teater Innlandet får anerkjennelse for at vi satser på ny norsk dramatikk for unge. Det er også gøy at vi får denne nominasjonen for et stykke der vi har våget å ta opp et litt vanskelig og alvorlig tema i en barne- og ungdomsforestilling. Jeg er Robin Hood handler om 12 år gamle Robin som er brennende opptatt av Robin Hood-myten. Når den truende og voldelige Johan flytter inn hos Robin og mamma, håndterer Robin problemene ved å flykte inn i sin fantasiverden – Sherwoodskogen. [url=http://www.teaterinnlandet.no/jeg-er-robin-hood]Mer info om forestillingen finner du her[/url] Musikkteaterprisen deles ut 3. april på Chat Noir i Oslo. [url=http://www.musikkteaterforum.no/page-1618512]Mer informasjon om prisen finner du her[/url]

I forbindelse med Peer Gynts 150 års-jubileum har Teater Innlandet og NRK Radioteatret gått sammen om å lage en teateropplevelse utenom det vanlige, Solveigs andre sang. Manus er av M.H. Hallum.

Mens blant andre Dennis Storhøi, Espen Beranek Holm, Charlotte Frogner og Eli Anne Linnestad leser inn Solveigs historie av i dag i Radioteat...

Les mer >
I forbindelse med Peer Gynts 150 års-jubileum har Teater Innlandet og NRK Radioteatret gått sammen om å lage en teateropplevelse utenom det vanlige, [i]Solveigs andre sang[/i]. Manus er av M.H. Hallum. Mens blant andre Dennis Storhøi, Espen Beranek Holm, Charlotte Frogner og Eli Anne Linnestad leser inn Solveigs historie av i dag i Radioteatrets studio på Marienlyst i Oslo, jobber Teater Innlandet med det visuelle uttrykket. Bilder tatt av fotograf og scenograf Kristin Bengtson skal fylle tre store skjermer i et mørkt og stemningsfullt rom. Sammen med Radioteatrets innspilling skaper dette en uvanlig teaterforestilling og en unik visuell lytteropplevelse. -Idéen til vår produksjon dukket opp da jeg var i Berlin i 2015 på en van Gogh-utstilling der vi lå på gulvet i Fatboy-puter og så van Goghs bilder bevege seg på alle veggene, akkompagnert av musikk, sier teatersjef Janne Langaas. Før hun fortsetter -Der og da slo det meg at dette var noe vi kunne videreutvikle, og endelig dukket idéen vi trengte for Peer Gynt-jubileet opp: La oss skape radioteater om Peers kvinner, fylle store skjermer med et visuelt landskap og kjør forestilling. Og slik blir det! Med premiere under de ny-oppstartede Heddadagene kombineres en innovativ radioteaterforestilling fra NRK med Kristin Bengtsons visjon for dagens Solveig. [url=https://www.heddadagene.no/]Heddadagene[/url] er en ny-oppstartet teaterfestival som avholdes i Oslo 9. – 18. juni. 28 teatre fra hele landet kommer til hovedstaden hvor Oslo-teatrene er vertskap. Det hele avrundes med utdeling av den prestisjetunge Heddaprisen ved Oslo Nye Teater 18. Juni. Kristin Bengtson bruker kunstfoto som den visuelle historiefortelleren av Solveigs andre sang. Hun kaller det en historie om et liv satt på vent. -Målet er ikke å illustrere teksten men å ta med publikum på en reise inn i assosiasjoner og forhåpentligvis noe gjenkjennbart i oss alle, sier Kristin Bengtson. Forestillingen har urpremiere på Oslo Nye Centralteatret 16. juni. NRK sender forestillingen på radio samme helg.

Med forestillingen Fire forsøk på å gjøre en forskjell ønsker regissør Gard B. Eidsvold å få folk til å løfte på øyelokkene og tenke over hvordan hver og en av oss kan utgjøre en forskjell.

Sammen med dramatiker Mikkel Bugge har Gard B. Eidsvold fordypet seg i norsk bistandsarbeid og laget teater av det.
- Motivasjonen vår...

Les mer >
Med forestillingen [i]Fire forsøk på å gjøre en forskjell[/i] ønsker regissør Gard B. Eidsvold å få folk til å løfte på øyelokkene og tenke over hvordan hver og en av oss kan utgjøre en forskjell. Sammen med dramatiker Mikkel Bugge har Gard B. Eidsvold fordypet seg i norsk bistandsarbeid og laget teater av det. - Motivasjonen vår var at vi ønsket å sette et søkelys på bistand, og særlig disse menneskene som ofrer en hel del for å utgjøre en forskjell i samfunnet vårt. [b]Idealisme og kynisme[/b] [i]Fire forsøk på å gjøre en forskjell[/i] er satt til et fiktivt, urolig afrikansk land hvor vi møter nordmenn som jobber innen bistand, diplomati og nødhjelp. - Dette er mennesker som drives av at de jobber med noe viktig. Samtidig er det en frustrerende jobb. Det er tungt å drive med nødhjelp fordi det tar aldri slutt, og den lindringen du kan gi er nokså liten i den store sammenhengen. Det er også krevende å jobbe innen et fagfelt som hele tiden blir kritisert, og det er frustrerende å ikke få til det man har ambisjoner om. Forestillingen lar karakterene diskutere og reflektere over hvordan de best kan hjelpe, og det kommer til syne en dragkamp mellom ren idealisme og hard pragmatisme. Eidsvold lar det skinne igjennom at han stiller seg kritisk til deler av bistandsbransjen. - Det kan fort oppstå en ukultur i en bedrift dersom den ikke har gode ledere. Den kynismen som oppstår i en kultur når man ikke blir korrigert, er noe av det jeg ønsker å diskutere gjennom denne oppsetningen. [b]Menneskelige dilemmaer[/b] Bistand og nødhjelp er rammen for stykket, men Eidsvold presiserer at det handler om mennesker og menneskelige dilemmaer. - Bistands-tematikken er et middel for å diskutere mellommenneskelige relasjoner. Dette er et drivende godt drama, skrevet med kløkt, klokskap og varme av Mikkel Bugge. Det handler om mennesker som de fleste i salen vil kunne identifisere seg med, og det handler om en familiestruktur som går til grunne. Ukultur vokser ikke frem bare i bedrifter, men også i familier. Her har vi en familiedynamikk der alle korrigerer hverandre, men glemmer å korrigere seg selv, og slik blir de nesten en selvutslettende masse. I arbeidet med å utvikle manus har Bugge og Eidsvold intervjuet folk innen bistandsbransjen. - Vi har ikke vært så opptatt av de konkrete jobbene deres, men mer de kostnadene som følger et slikt liv. Mange er for eksempel nødt til å velge bort familie i en periode fordi det er vanskelig å slå seg til ro eller å få barn når man stadig reiser ut. Det å jobbe med bistand og nødhjelp er krevende på flere plan, både når det kommer til forholdet til folk rundt deg, hjemlengsel til Norge og identitetsspørsmål – hvor hører jeg egentlig til? [b]Samfunnsengasjement[/b] I tillegg til å være en forestilling om mennesker og menneskelige relasjoner, mener Eidsvold den også har en politisk side. - Det er politisk stykke i den forstand at vi har med oss ideen om at et samfunn er hva folket til enhver tid utgjør i sum, hvordan hver enkelt av oss utgjør en forskjell. Så det å ikke bry seg, det å ikke ha et samfunnsengasjement på et eller annet vis, det mener jeg bidrar til å undergrave det samfunnet vi tar for gitt. I stykket opplever karakterene at urolighetene i landet trenger seg på dem. - Det bryter ut et opprør, noe som blir et ytre press på det trygge hjemmet. Dette hjemmet blir på en måte et bilde på Norge og på hvor fredet og skånet vi er i den store internasjonale sammenhengen. Det kan sammenlignes med da flyktningkrisen førte til at flyktninger sto og banket på døra til Norge. Det vekker noen, og det provoserer andre. I likhet med Eidsvold og Bugges forrige forestilling ved Teater Innlandet, [i]Inntrengerne[/i], er også dette en forestilling som handler om Norge i verden og om kostnadene ved krig og nød. - Ignoranse er samfunnets aller verste fiende. Derfor ønsker vi å fokusere på bistand og stille spørsmålet om hvordan Norge gjør en forskjell. Vi har alle godt av å bli minnet på hvor privilegerte vi er i Norge, uten at vi skal mane til dårlig samvittighet. Men det er et stykke som oppfordrer til respekt for alle som ofrer noe for å bidra, og som forhåpentligvis også vil motivere folk til å tenke over hvordan vi alle kan gjøre en forskjell. [b]Absurd og morsomt[/b] Selv om tematikken kan virke alvorstung, presiserer Eidsvold at Fire forsøk på å gjøre en forskjell er en underholdende forestilling. - Den er både skremmende, informativ, morsom og sår. Når man står og krangler og diskuterer hverdagslige problemer og ekteskapelige utfordringer mens verden er i ferd med å falle sammen utenfor husveggen, blir det absurd og ofte veldig morsomt. Med bistandsbransjen som bakteppe har Mikkel Bugge skrevet et rått drama med allmenne konflikter, humor og varme.

1,7 millioner så dans av og med Teater Innlandet i 2016

Teater Innlandet er et av få institusjonsteatre som satser på dans. Det er derfor fristende å starte oppsummeringen av 2016 med noen ord om vårt bidrag til Ungdoms-OL og til Sommerbåten på NRK.

Teatrets gave til Ungdoms-OL var signaturlåta Go beyond, create tomorrow, med t...

Les mer >
[b]1,7 millioner så dans av og med Teater Innlandet i 2016[/b] Teater Innlandet er et av få institusjonsteatre som satser på dans. Det er derfor fristende å starte oppsummeringen av 2016 med noen ord om vårt bidrag til Ungdoms-OL og til Sommerbåten på NRK. Teatrets gave til Ungdoms-OL var signaturlåta Go beyond, create tomorrow, med tilhørende koreografi. 1,1 millioner TV-seere så Mo og Sirius opptre, sammen med unge dansere fra Innlandet, under NRKs Idrettsgalla. I løpet av lekene så 50.000 mennesker våre dansecrew på fakkelarrangementer, åpningsseremoni, alle idrettsarrangementer og avslutningsfesten. Musikk og koreografi ble i tillegg formidlet til alle regionens skoler, og en flashmob instruksjonsvideo ble distribuert på sosiale medier. Et halvt år senere var Teater Innlandet igjen på TV. Da Sommerbåten sendte fra Atlungstad åpnet vi showet. Sammen med Ps:Dance fylte teatret den 96 meter lange brygga med gule t-shirts og breaking. 590.000 fulgte sendingen. Vi vil selvsagt ikke legge disse tallene inn i vår statistikk, men mener det er riktig å gi deltakelsen et fokus. Vi satser på dans og bruker ressurser på samarbeid med de lokale dansemiljøene. At vi sammen har vært synlige under disse to markante begivenhetene styrker både regionens og teatrets identitet. [b]Repertoar og publikum[/b] Når vi ser på teatrets repertoar, så var det vinterens hovedproduksjon [i]Om mus og menn[/i] som trakk flest publikummere, nærmere 4.500. På andre plass fulgte høstens to store danseprosjekter, [i]Promise of Departure[/i] og TILT, co-produsert med Panta Rei Danseteater. Ca. 3.500 publikummere så forestillingene og nærmere 5.000 deltok på de ulike kunst- og kulturarrangementene. I tillegg (og utenfor vår statistikk) deltok mer enn 5.000 mennesker i ulike flashmobs. Høstens kritikerroste familiemusikal [i]Jeg er Robin Hood[/i] ble sett av ca. 3.400 mennesker. [i]Babytriller[/i] hadde 2.800 publikummere, [i]Leahkit[/i] (co-prod. Frikar/Beaivvas) 1.300, [i]Et juleeventyr[/i] (co-prod. Teater Grimsborken) 1.700 og [i]Rekyl[/i] (co-prod. Nordland Teater/Aarflot Produksjoner) ca. 1.000. Nevnes skal også spaserstokkforestillingen [i]Blådansen[/i] som ble sett av over 1.000 publikummere, og [i]Bukkene Bruse vender tilbake[/i] som ble sett av i overkant av 2.000 barnehagebarn. [i]Kandisia[/i] (co-prod. Flaatenbjørk) og [i]Sju minutter over tolv[/i] (co-prod. Det stille teatret) er spilt for henholdsvis 2.400 og 3.600 elever i DKS. Teatret hadde 6 workshopdager på asylmottak og bidro til Aasebø Johnsens prosjekt [i]En hasj og du er dau[/i]. Vi er ekstra stolte over flotte tilbakemeldinger på [i]Hedda Gabler[/i] som gjestet Ibsen-festivalen, og [i]Willie Nelson kjente mor mi[/i] som Håvard Bakke har tatt med seg til kulturhus utenfor regionen. Sparebanken Hedmarks Billettfond var også en stor suksess i 2016, teatret mottok søknader om mer enn 2300 billetter. Avslutningsvis vil vi også i år vise til teatrets B-statistikk. 14.182 publikummere har sett en Teater Innlandet co-produksjon andre steder i landet etter at teatret har overlatt den til frigruppen. Det er tall vi ikke legger inn i vår hovedstatistikk, men som sier noe om at det arbeidet vi gjør i samarbeid med det frie feltet gir oss betydning langt utenfor Innlandets grenser. [b]Statistikk[/b] Forestillinger og andre arrangementer - til sammen 420 - Hvorav 380 i Innlandet - 6 egenproduksjoner, hvorav 3 premierer, 2 av disse urpremierer - 8 co-produksjoner, hvorav 3 urpremierer I tillegg har teatret vært involvert i ulike samarbeid. Hedmark: - 69 åpne forestillinger på turné, 39 på Hamar - 136 lukkede* forestillinger på turné, 31 på Hamar (inkl. prøveforest.) Oppland: - 65 åpne forestillinger på turné - 40 lukkede* forestillinger på turné De øvrige forestillinger var gjestespill og turné utenfor våre fylker. [b]Publikum[/b] - Samlet publikumstall: 34.994 - Samlet publikumstall Innlandet: 32.667 - Hedmark: 21.091 - 6.791 på åpne turnéforestillinger og 4.689 på Hamar - 7.666 på lukkede turnéforestillinger og 1.945 på Hamar - Oppland: 11.576 - 9.121 på åpne turnéforestillinger - 2.455 på lukkede turnéforestillinger Antall publikummere utenfor Hedmark og Oppland: 2.327 Antall forestillinger B-tall: 135 Antall publikum B-tall: 14.182 * Lukkede forestillinger er forestillinger som kjøpes direkte av f.eks. DKS, Spaserstokken og barnehager. Turnéorganisasjonen i Hedmark hadde til informasjon 111 visninger av våre co-produksjoner i 2016, men Kulturmenyen kun valgte å kjøpe 9. B-tall er antall publikummere som har sett en Teater Innlandet co-produksjon spilt utenfor teatrets region og uten vår involvering. Tallet er ikke en del av vår statistikk ...

Ønsker du fribilletter til klassen din? Søk Sparebanken Hedmarks billettfond!

Sparebanken Hedmark og Teater Innlandet opprettet våren 2016 et billettfond som gir klasser i grunnskolen, på videregående trinn og i kulturskolen mulighet til å søke om fribilletter til Teater Innlandets forestillinger. Lærere, elever, FAU-representant...

Les mer >
[b]Ønsker du fribilletter til klassen din? Søk Sparebanken Hedmarks billettfond![/b] Sparebanken Hedmark og Teater Innlandet opprettet våren 2016 et billettfond som gir klasser i grunnskolen, på videregående trinn og i kulturskolen mulighet til å søke om fribilletter til Teater Innlandets forestillinger. Lærere, elever, FAU-representanter og foreldrekontakter kan søke på vegne av hele klasser. Billetter til høstens forestillinger er allerede utdelt. Vi mottok søknader om mer enn 2300 billetter og hadde 600 billetter å dele ut. Til vårens forestillinger har vi 400 billetter til utdeling. Det er mulig å søke om fribilletter til følgende forestillinger: [i]Fire forsøk på å gjøre en forskjell[/i], [i]Tornerose[/i] og [i]Dikterhøvdingen[/i]. (Vi vil utarbeide pedagogisk materiell til Fire forsøk på å gjøre en forskjell.) Søknadsfristen er 10. januar 2017. Ler mer om forestillingene her: [url=http://www.teaterinnlandet.no/tornerose][i]Tornerose[/i][/url] [url=http://www.teaterinnlandet.no/dikterhovdingen][i]Dikterhøvdingen[/i][/url] [url=http://www.teaterinnlandet.no/fire-forsok-pa-a-gjore-en-forskjell-][i]Fire forsøk på å gjøre en forskjell[/i] [/url] Søknaden må inneholde: • Navn på skolen • Navn på kontaktperson, samt informasjon om klassetrinn/kulturskolegruppe • Forestilling, dato og spillested det søkes om billetter til • Antall ønskede billetter ** ** Billettfondet er for barn og ungdom. Vi har forståelse for at en lærer eller en annen voksen normalt ikke kan ta med seg ei hel klasse alene og åpner derfor opp for at det kan søkes om billetter til voksne som ledsagere. Vi ber om at dette antallet spesifiseres i søknaden. Søknaden sendes til: billettfond@teaterinnlandet.no Har du spørsmål? Kontakt Sigrun Breck Oustad, telefon 911 68 728.

Vi har lansert programmet for våren 2017.

Fire forsøk på å gjøre en forskjell
av Mikkel Bugge
Med: Marit Synnøve Berg, Ester Marie Grenersen, Randolf Walderhaug og Tom Styve | Regi: Gard B. Eidsvold | Scenografi: Kristin Bengtson.

Fire nordmenn møtes i et urolig afrikansk land. De jobber med ulike former for bistand o...

Les mer >
[b]Vi har lansert programmet for våren 2017[/b]. [b]Fire forsøk på å gjøre en forskjell[/b] av Mikkel Bugge Med: Marit Synnøve Berg, Ester Marie Grenersen, Randolf Walderhaug og Tom Styve | Regi: Gard B. Eidsvold | Scenografi: Kristin Bengtson. Fire nordmenn møtes i et urolig afrikansk land. De jobber med ulike former for bistand og har ulike holdninger til den jobben de gjør. Hvordan kan vi best hjelpe? Naivisme og kynisme kolliderer, og engasjementet blir utfordret når en utrygg verden trenger seg innpå livene deres. Det som i utgangspunktet skal være en hyggelig sammenkomst blir en konfrontasjon mellom verdensbilder og idealer. [i]Fire forsøk på å gjøre en forskjell[/i] er en intim og underholdende forestilling om mennesker som lar ambisjoner og følelsen av utilstrekkelighet forkludre relasjonene til de rundt seg. Co-produksjon med Teaterkompaniet Urpremiere: 9. februar 2017, Hamar kulturhus, Teater Innlandet scene Turné i Innlandet: 9. februar - 12. mars 2017 Spilles på kulturhus. [b]Tornerose[/b] av Jammy Voo i samarbeid med Rhum and Clay Med: Eliza Wills-Crisp, Emily Kreider, Kate Edwards, greg Hall, Matthew Wells og Julian Spooner | Regi: Yngvild Aspeli | Musikk: Greg Hall og Emily Kreider | Figurmaker: Polina Borisova og Yngvild Aspeli | Scenografi: Polina Borisova Hun nekter å stå opp. Vil bare sove. I hundre år. Minst. [i]Tornerose[/i] er en deilig mørk og morsom forestilling, inspirert av Brødrene Grimms velkjente eventyr. Med live musikk, dokker, fysisk teater og 80-tallsestetikk, får vi servert en saftig porsjon tenåringstrøbbel. Et kyss kan være løsningen på mye, men ikke på alt … Passer for barn fra 8 år og oppover. Co-produksjon med Jammy Voo og Exeter Northcott Theatre Urpremiere: 2. mars 2017, Hamar kulturhus, Teater Innlandet scene På turné i Innlandet: 2. mars - 25. mars 2017 Spilles på kulturhus [b]Dikterhøvdingen[/b] [i]Bjørnstjerne og Karoline på Aulestad[/i] Av Otto Homlung Med: Tom Styve Regi: Otto Homlung | Scenografi: Bård Lie Thorbjørnsen [i]Dikterhøvdingen[/i] er historien om Bjørnstjerne Bjørnson; den store dikteren som også var bonde, samfunnsdebattant og politiker. Men visste du at han også var en impulsiv hissigpropp? Kona Karoline sa: «mannen min berømt? Beryktet er han!» I [i]Dikterhøvdingen[/i] er det Bjørnstjerne selv som forteller. Forestillingen gir deg innblikk i dikterens innerste tanker, hans gode og dårlige sider, temperament og brennende engasjement i stort og smått. Forestillingen hadde urpremiere 29. januar 2015. Turnépremiere: 21. april 2017 På turné i Innlandet: 21. april – 21. mai 2017 Spilles på grendehus [b]Skogsmatrosen[/b] av Jon Michelet | Dramatisert av Mathias Calmeyer Med: John Nyutstumo og Espen Mauno | Regi: Janne Langaas | Scenografi: Britt Elin Østby [i]Skogsmatrosen[/i] er en dramatisering av første del av Jon Michelets kritikerrosete roman En sjøens helt – Skogsmatrosen. Stykket forteller historien om 18 år gamle Halvor fra Rena som drar til sjøs i 1939. Han opplever kameratskap, konflikter, hjemlengsel og kjærligheten, før nyheten om tyskernes invasjon av Norge fører til uro og engstelse for familie og fedreland. En varm og spennende historie om en gutt som vokser seg fra jypling til ansvarsbevisst ung mann mens krigen tiltar i Europa. Urpremiere: 29. april 2017 På turné i Innlandet: 29. april - 24. mai 2017 [b]Babytriller[/b] Koreografi: Karstein Solli Dansere: Hanne Frostad Håkonsen og Loan Hà Musiker og musikalsk ansvarlig: Halvard Bjørkås | Scenografi: Kristin Bengtson Sving inn i et landskap der trillende lyder og rullende dans fortryller de aller yngste! To dansere og en musiker spinner fram underlige rundinger og spennende klang. #tumle #trille #rulle #kvitre #synge #rokke #vugge #gynge #kule #hjul #fryd #jubel #lyd #tone #klang #bruse #bulder #rytme #babytriller #teaterinnlandet Forestillingen hadde urpremiere 6. februar 2016 Turnépremiere: 29. mai 2017 På turné i Innlandet: 29. mai - 21. juni 2017 [b]DUS - Den Unge Scene[/b] Helgen 24.-26. mars 2017 blir det regional teaterfestival for og med ungdom i Hamar kulturhus. [i]DUS[/i] er et landsdekkende ungdomsteaterprosjekt der tekster som er spesialskrevet for ungdom, fremføres av ungdom. Unge skuespillere fra Stange kulturskole, Henrik Wergelands Minne, Fron kulturskole, Lillehammer kulturskole, dramalinja ved Hadeland videregående skole, Hamar Teaters ungdomsgruppe, Prosjektteateret og Ringsaker kulturskole deltar på festivalen. En av gruppene vil bli invitert til å delta på den nasjonale DUS- festivalen på Det Norske Teatret 11.-13. mai 2017. DUS- forestillingene er åpne for publikum

REKYL
Teater Innlandet er for tida på turne med forestillingen Rekyl. Den handler om dronekrig og dronepiloter, og om de etiske dilemmaene som dukker opp i kjølvannet av den teknologiske utviklingen. Dette er et viktig og dagsaktuelt stykke som problematiserer hva som skjer med piloter som blir flyttet fra jagerfly til joysticks.
...

Les mer >
[b]REKYL[/b] Teater Innlandet er for tida på turne med forestillingen [i]Rekyl[/i]. Den handler om dronekrig og dronepiloter, og om de etiske dilemmaene som dukker opp i kjølvannet av den teknologiske utviklingen. Dette er et viktig og dagsaktuelt stykke som problematiserer hva som skjer med piloter som blir flyttet fra jagerfly til joysticks. Få i Norge vet mer om hvordan droner har forandret krigføring enn Tonje Hessen Schei, som har regissert dokumentarfilmen DRONE. I denne teksten, som hun har skrevet for Teater Innlandet, deler hun verdifull innsikt om rekruttering av dronepiloter og om de mange konsekvensene av dronekrig. Er dette den moderne måten å føre krig på? Er dette framtida, og hva sier det om oss? [b]KRIG SOM SPILL[/b] av Tonje Hessen Schei, regissør av dokumentarfilmen [i]Drone[/i]. [i]Drone[/i] har vunnet en rekke priser nasjonalt og internasjonalt. I dag kan vi gå til krig uten risiko. Krig hvor vi ikke trenger å sette våre egne soldater i fare. Krig hvor vi kan drepe fienden fra den andre siden av jorda ved å trykke på en knapp! Dronen blir promotert som det perfekte våpenet i krigen mot terror. Etter en brutal og blodig krigshistorie har vi endelig oppfunnet en måte å drepe på som er kirurgisk presis. Dronen gjør det lett å drepe og tar risiko ut av krigføring. Krigen har blitt til et høyteknologisk dataspill. Det er bare å lene seg tilbake i stolen å Point. Click. Kill. Jeg fikk ideen til Drone da jeg jobbet på min forrige film [i]Play Again[/i]. Da kom jeg over en historie om en gamer som droppet ut av videregående og vervet seg til militæret. På grunn av ferdighetene han hadde fått fra gaming ble han raskt og med svært lite trening dronepilot – og i en alder av 19 var han instruktør for andre dronepiloter. Det er skremmende å tenke på hvordan ungdom går fra å få poeng per kill til å drepe virkelige mennesker på den andre siden av kloden med samme joystick som i videospill. Forholdet mellom militæret og underholdningsindustrien er nært. Underholdningsindustrien har i all tid vært inspirert av kriger, og i dag ser vi et nytt nivå av militariseringen av dataspill. Våre barn leker med krigsscenarioer fra veldig ung alder og tilbringer mye tid i denne virtuelt forvrengte oppfatningen av krig. For våre barn blir krig normalisert, og det å drepe ser kult ut. Krigsspill er med på å forme og rekruttere våre nye krigere: dronepilotene. Det amerikanske militæret har benyttet seg av dataspill som rekrutteringsverktøy i mange år. Rekrutteringen av gamere har vist seg å være vellykket og har spredd seg til flere land. Her i Norge har Cyberforsvaret vært en aktiv sponsor for [i]The Gathering[/i], landets største spillmesse. Men kan vi kjempe krig som et videospill? Er det greit å gå til krig uten risiko for oss selv? Har vi endelig funnet den perfekte måten å drepe våre fiender på uten å sette oss selv i fare? De fleste dronepilotene jeg har møtt har fått livene sine ødelagt. De lider av posttraumatisk stress, alvorlig depresjon, har problemer med å konsentrere seg og greier sjelden å holde på en jobb. Mange mister familie og venner og har selvmordstanker. Krig er helvete – også når den utkjempes på avstand. Dronene terroriserer hele befolkningen. Å leve under dronene er et umenneskelig helvete. De psykologiske traumene mennesker får av å leve med dødstrusselen fra dronenes konstante summing er enorme. Barn er spesielt traumatiserte. Vi møtte barn som er redde for den blå himmelen, barn som har mistet gleden i øynene. Barn som ikke lenger går på skole, barn som ikke lenger tør å leke ute. For folk på bakken blir dronen sett på som den feigeste måten å føre krig på. Dette skaper et farlig sinne, hat og ønske om hevn. Kan vi vinne over terrorisme på denne måten? Lawrence Wilkerson, tidligere stabssjef for Colin Powell, er klar i sin tale: “Hver gang vi dreper fire antatte terrorister, så skaper vi ti nye.” Droneteknologien sprer seg svært raskt og militærindustriens makt er enorm. Samtidig går prosessen i FN og andre institusjoner, som beskytter internasjonale lover og menneskerettigheter, utrolig sakte. Da vi startet produksjonen av Drone var det bare noen få land som hadde militære droner. Nå er det rundt 100 land som enten har eller utvikler militære droner. USA skaper en ekstremt farlig presedens med sin bruk av droner: Ved å drepe tusenvis av mennesker utenfor erklærte krigssoner endrer de krigens lover og gjør hele verden til en krigssone. Droner kan virke som en enkel løsning, men de langsiktige konsekvensene hører vi lite om. Det er ingen krig uten ofre. Dronekrigen ofrer livene til alle som lever under trusselen fra droner, de sivile som blir drept og dronepilotenes liv. Dronekrigen ofrer internasjonale lover. Kanskje mest av alt ofrer vi sikkerheten vår i det lange løp. Krigen mot terror skaper flere fiender. Den er mislykket og slår nå tilbake mot oss selv. Terrorangrepene i Europa bør ikke komme som en overraskelse, og det er på høy tid at vi har en omfattende debatt om de faktiske konsekvensene av krigen mot terror. Det er ingen krig uten risiko. Dronekrigen gjør verden mindre trygg. For oss alle.

I 2013 vedtok Oppland fylkesting å foreta en kvalitativ undersøkelse av Teater Innlandet etter tre fulle års drift. Evalueringsrapporten fra Proba samfunnsanalyse er ferdigstilt.

I Probas rapport står det: «Vår vurdering er at Teater Innlandet har en viktig betydning for det lokale scenekunstmiljøet i Oppland. I tillegg til at samarbeide...

Les mer >
I 2013 vedtok Oppland fylkesting å foreta en kvalitativ undersøkelse av Teater Innlandet etter tre fulle års drift. Evalueringsrapporten fra Proba samfunnsanalyse er ferdigstilt. I Probas rapport står det: «Vår vurdering er at Teater Innlandet har en viktig betydning for det lokale scenekunstmiljøet i Oppland. I tillegg til at samarbeidet med de lokale arrangørene bidrar til at forestillingene blir tilgjengelige for befolkningen, bidrar det også til inspirasjon, både for lokale scenekunstamatører, men også for arrangørene. Teater Innlandets engasjement vis a vis scenekunstnere bosatt i fylket har både økonomisk og en kunstnerisk betydning, selv om betydningen ikke er lik for alle. Sett i lys av Teater Innlandets mandat og ressurser er vår vurdering at teatret bidrar positivt til målsettingen om å utvikle det lokale scenekunstmiljøet i Oppland.» Teatersjef Janne Langaas leser rapporten med stor interesse og glede: -Det vi i utgangspunktet trodde skulle handle om et blikk på teatrets hovedoppdrag, nemlig produksjon av scenekunst, har vist seg å handle om teatrets betydning for og samvirke med det øvrige kulturlivet i Oppland. Vi består ettersynet med glans. Teater Innlandets viktigste oppdrag, gitt av Hedmark og Oppland fylkeskommuner, er å skape gode forestillinger som skal turnere i begge fylker. I tillegg skal teatret «bidra til utviklingen av Innlandets kunst- og kulturliv». Det er dette evalueringen undersøker. Rapporten viser at kunstnere og spillesteder opplever dialogen med teatret som god. Teatret blir anerkjent for kvalitet i alle ledd. Samtidig tar teatret med seg tips og idéer fra evalueringen for videre utvikling av samarbeidene. Om valg av samarbeidspartnere sier teatersjefen: -Jeg sa tidlig i min sjefsperiode at teatret ville konsentrere seg om å støtte og samarbeide med de profesjonelle kunstnerne som søker å leve av sitt kunstnervirke. I dette lå og ligger ingen nedvurdering av amatørvirksomheten, men en aksept av at teatret ikke kan bidra overalt. Da er en prioritering av profesjonelle aktører som samarbeidspartnere naturlig. Teatret ønsker skuespillere og dansere fra regionen i oppsetningene, men det er kunstnerisk kvalitet som er og må være førende. Teatret prioriterer de skuespillerne og danserne som teatret mener gir publikum den beste opplevelsen. Men står valget mellom to som er like aktuelle for en rolle, velges en aktør fra regionen. Janne Langaas er glad for at evalueringen viser at de scenekunstnere teatret har hatt kontakt med, enten gjennom ansettelse, samarbeid eller dialog, er fornøyde med teatret: -Vi har dessverre ikke ressurser til alle frigrupper og enkeltkunstnere som ønsker å samarbeide med oss. Men at de som har vært i dialog med oss på ulike måter føler seg verdsatt og tatt på alvor, blir jeg stolt over å høre. Teatret har eksistert i 5 år og har i løpet av denne korte perioden markert seg som en leverandør av god kunst og en raus samarbeidspartner for frie scenekunstkompanier. Gjennom disse årene har 37 scenekunstnere, musikere, dramatikere og regissører fra Innlandet hatt oppdrag for teatret. -Kunstnerne i de to fylkene samarbeider godt med oss og med hverandre, sier Langaas. Teater Innlandet er glade for å kunne bidra til utviklingen av Innlandets kunst- og kulturliv gjennom disse samarbeidene. [url=http://issuu.com/kulturnettoppland/docs/evaluering_av_teater_innlandet_prob]Du kan lese hele evalueringsrapporten her[/url]

Teater Innlandet holder til i Hamar kulturhus. Besøksadressen vår er Torggata 100, 2317 HAMAR. Postboksadressen er P.B. 4153, 2307 HAMAR.

Her finner du kontaktinformasjon til den du skal ha tak i.

...

Les mer >
Teater Innlandet holder til i Hamar kulturhus. Besøksadressen vår er Torggata 100, 2317 HAMAR. Postboksadressen er P.B. 4153, 2307 HAMAR. [url="http://www.teaterinnlandet.no/kontakt"]Her finner du kontaktinformasjon til den du skal ha tak i[/url].
Tittel
Innhold