Aktuelt

Kursholder: Ragnhild Lund
Tid: lørdag 6. januar og søndag 7. januar 2018
Sted: Teater Innlandets lokaler Hamar kulturhus, Torggata 100. Oppmøte i foajé nord.
Bevertning: Pizzaservering på lørdag. Egen matpakke må medbringes søndag.

Pris: 300,- innbetales til kontonr: 1822 15 90755, innen 1.januar.
Ønsker...

Les mer >
Kursholder: Ragnhild Lund [b]Tid:[/b] lørdag 6. januar og søndag 7. januar 2018 [b]Sted:[/b] Teater Innlandets lokaler Hamar kulturhus, Torggata 100. Oppmøte i foajé nord. [b]Bevertning:[/b] Pizzaservering på lørdag. Egen matpakke må medbringes søndag. [b]Pris:[/b] 300,- innbetales til kontonr: 1822 15 90755, innen 1.januar. Ønsker du å være med? Meld deg på til epost@teaterinnlandet.no innen 15. desember 2017. Det er begrenset antall plasser. Scenekunstnere fra Hedmark og Oppland vil bli prioritert. [b]Om workshopen:[/b] Hvordan fungerer psyken til en skuespiller? Hva er det som gjør at man holder igjen? Hva stenger for bedre prestasjoner? Hva hindrer en ærligere fremstilling? Gjennom dialogarbeid får deltakerne mulighet til å forske i sitt eget følelsesregister. Målet er å jobbe ærlig og modig. I løpet av workshopen fokuseres det på teknikker og løsninger som kan hjelpe hver enkelt med å utvikle seg videre som skuespiller, med et ekstra fokus på filmmediet. Gjennom en bevisstgjøring av vaner og uvaner blir du kjent med dine begrensninger, samtidig som du lærer noe om hvordan du kan åpne opp for andre muligheter. Hva ligger bak fastlåste tankemønstre, nervøsitet og prestasjonsangst. Dette er en mulighet til å finne nye løsninger som kan gjøre deg til en bedre skuespiller. I 2011 ledet Ragnhild Lund en prosess der 10 skuespillere møttes tre ganger i uka over en fire-måneders-periode for å studere teknikken som hun har gitt navnet Din Metode. I løpet av disse fire månedene var målet å gjøre den enkelte deltaker til en bedre skuespiller gjennom å registrere og utnytte sitt eget følelsesregister. Dypdykket resulterte i en bevisstgjøring av hvordan skuespillere lettere og mer ærlig innhenter og spiller ut ekte følelser. Metoden gjør deg som skuespiller bevisst hvilke følelser du har tilgang til, og hvilke følelser som ikke er tilgjengelige for deg. Ragnhild Lund Ragnhild er utdannet sceneinstruktør ved LAMDA i England og har studert ved Moreno Instituttet i Oslo. Hennes interesse for kroppsspråk og mikroutrykk har gjort det mulig å hjelpe skuespillere videre. Hun har brukt metoden som caster og skuespillercoach på Børning 1 hvor fire skuespillere ble nominert til Amandaprisen for beste skuespiller. Din Metode ble også brukt under monologkurset hun holdt i samarbeid med Skuespillersentret i 2012. Ragnhild har jobbet som stand-up komiker, improvisator, skuespiller og dramatiker. Hun har tidligere satt opp stykker som [i]Hedda Gabler[/i], [i]Elias Musikalen[/i] og [i]Peer Gynt[/i]. Hun er kunstnerisk leder av Henrik Ibsen AS. I samarbeid med Norsk skuespillersenter.

Teater Innlandet har i dag fått gledelige nyheter fra Arbeiderpartiet. Partiet offentliggjør om en uke sitt forslag til alternativt statsbudsjett. I sitt forslag har de lagt inn 2 millioner kroner ekstra til Teater Innlandet. Arbeiderpartiet og Teater Innlandet håper på flertall blant de andre partiene for dette forslaget.

Da statsbudsjettet...

Les mer >
Teater Innlandet har i dag fått gledelige nyheter fra Arbeiderpartiet. Partiet offentliggjør om en uke sitt forslag til alternativt statsbudsjett. I sitt forslag har de lagt inn 2 millioner kroner ekstra til Teater Innlandet. Arbeiderpartiet og Teater Innlandet håper på flertall blant de andre partiene for dette forslaget. Da statsbudsjettet ble offentliggjort 12. oktober registrerte vi at regjeringen nok en gang valgte å ikke kompensere landets institusjonsteatre for kommende års forventede lønns- og prisvekst. Alle teatre fikk en økning i tilskuddene som tilsvarer ca. 2,2%. Når man vet hvor personintensive institusjonsteatrene er, slår det ekstra hardt ut når forventet lønnsvekst i 2018 er på 3%. Vi står nå i en situasjon hvor nedskalering av vårt tilbud til publikum tvinger seg fram. Teatersjef Janne Langaas er svært glad for nyheten, og ser på forslaget om en reell økning i Teater Innlandets budsjett som en anerkjennelse av teatrets store fokus på lokal tilstedeværelse, høy turnévirksomhet og samarbeid med det frie scenekunstfeltet. At teatrets budsjett i dag ligger vesentlig under de regionteatrene vi bør sammenlikne oss med, virker urimelig med tanke på Teater Innlandets fokus og utvikling. Arbeiderpartiets forslag vil innebære at teatret kan opprettholde produksjonstakten og turnéaktiviteten, fortsette de rause co-produksjonene med frie kompanier og ikke minst videreføre støtten og samarbeidet med det lokale kulturlivet i Hedmark og Oppland. Vi håper på flertall for Arbeiderpartiets forslag.

Torsdag 18. oktober 2018 har Teater Innlandet premiere på sin største forestilling noensinne, nemlig Bør Børson jr.!
I september hadde vi audition for fem av rollene til musikalen, og av hele 196 søkere ble 50 innkalt til audition. Lars Erik Holter har regien, og på scenen står et knallsterkt ensemble med hele 11 skuespillere!

[...

Les mer >
Torsdag 18. oktober 2018 har Teater Innlandet premiere på sin største forestilling noensinne, nemlig [i]Bør Børson jr.! [/i] I september hadde vi audition for fem av rollene til musikalen, og av hele 196 søkere ble 50 innkalt til audition. Lars Erik Holter har regien, og på scenen står et knallsterkt ensemble med hele 11 skuespillere! [b]Nå er hele rollelisten klar:[/b] Tom Styve, Anette L. Waaler, Per Tofte, Marte Stolp, Marit Synnøve Berg, Morten Rudå, Lars Jacob Holm, Tor Ivar Hagen, John Nyutstumo, Liv-Ellen Kahrs og Thali M. Liberman skal gi klassikeren nytt liv. Vi har flyttet den folkekjære komedien om Bør Børson jr. til Innlandet og 50-tallet. Tom Styve er Bør og synger «Ælt i væla det har je» på klingende hedmarksdialekt til rockabilly-rytmer. [i]Bør Børson jr.[/i] er en fartsfylt musikalkomedie med fengende musikk, spektakulær dans og et sprudlende ensemble. [url=http://www.teaterinnlandet.no/bor-borson-jr]Her kan du se når forestillingen kommer til deg, og kjøpe billetter til "tidligkjøp-pris"![/url]

Slik kan du kjøpe billetter til Teater Innlandets forestillinger:
• her på vår nettside: under hver enkelt forestilling ELLER fra Spilleplan. Klikk på BILLETTER til høyre for ditt spillested!
• i billettluka til hvert enkelt kultur...

Les mer >
Slik kan du kjøpe billetter til Teater Innlandets forestillinger: • her på vår nettside: under hver enkelt [url=http://www.teaterinnlandet.no/forestillinger]forestilling[/url] ELLER fra [url=http://www.teaterinnlandet.no/spilleplan]Spilleplan[/url]. Klikk på BILLETTER til høyre for ditt spillested! • i billettluka til hvert enkelt kulturhus • ved inngangen før forestillingsstart (med forbehold om utsolgt) NB: Kjøpte billetter kan ikke refunderes. RULLESTOL, LEDSAGER OG SPESIALRABATTER Trenger du plass til rullestol eller ledsager, eller har du krav på spesialrabatt som Scenekort, Teatrets Venner Innlandet, Teatrets Unge Venner etc., ta kontakt på [url=mailto:billett@teaterinnlandet.no]epost[/url] eller telefon 948 95 289. GAVEKORT Gavekort til Teater Innlandets forestillinger kan bestilles på [url=mailto:billett@teaterinnlandet.no]epost[/url] eller telefon 948 95 289 RABATTERTE BILLETTER • [b]Student[/b] (gyldig student ID må fremvises ved billettkontroll) • [b]Honnør[/b] (for alle med gyldig honnør bevis og alle over 67 år) • [b]Gruppe-pris[/b] (for grupper og familier, 5 eller flere ifølge) • [b]OBOS og andre BBL[/b] (for medlemmer av OBOS eller andre boligbyggerlag, maks 2 billetter per medlemskap – gyldig medlemsbevis må fremvises ved billettkontroll) • [b]Eidsiva Marked[/b] (for kunder og ansatte i Eidsiva, maks 2 billetter per medlemskap – gyldig medlemsbevis må fremvises ved billettkontroll) • [b]HA-kort[/b] (for Hamar Arbeiderblads kunder, maks 2 billetter per medlemskort – gyldig medlemsbevis må fremvises ved billettkontroll) Disse rabattene er tilgjengelig på de fleste av teatrets forestillinger, de ligger da tilgjengelig for salg på nett. Unntak kan forekomme.

Torsdag 20. september ble teatervåren 2018 presentert.

Her er noe av det du kan glede deg til:

Man tager 20 egg
Hanna Winsnes – alle kokebøkers mor

av Otto Homlung
Med: Helle Ottesen. Regi: Otto Homlung. Scenografi: Bård Lie Thorbjørnsen

Har du hørt om Hanna Winsnes?
Prestefruen som med sin kokebok fra 1845 oppdro...

Les mer >
Torsdag 20. september ble teatervåren 2018 presentert. Her er noe av det du kan glede deg til: [b][i]Man tager 20 egg[/i] Hanna Winsnes – alle kokebøkers mor[/b] av Otto Homlung Med: Helle Ottesen. Regi: Otto Homlung. Scenografi: Bård Lie Thorbjørnsen Har du hørt om Hanna Winsnes? Prestefruen som med sin kokebok fra 1845 oppdro det norske folk i slakting, matlaging, husdyrhold, såpekoking og korrekt behandling av hushjelpa. Hun ble både beundret og latterliggjort, og Arne Garborg harselerte kraftig med henne: «Man tager…tager…tager…og plages ikke av spørgsmålet om hvor man skal tage fra». Hun var også Norges første kvinnelige romanforfatter og skrev blant annet romantiske ukebladromaner der det både myrdes og elskes. Under et manns-pseudonym, vel og merke. Hun var jo prestefrue. Ektemannens prestegjerning sendte dem til blant annet Trysil og Valdres før de endte opp på Vang prestegård utenfor Hamar. Bli med inn på Hanna Winsnes kjøkken! Her forteller hun om sitt spennende liv mens hun lager grønnsakssuppe til sine gjester. Suppa serveres i pausen! På grendehusturné i Innlandet fra 17. januar til 25. februar [b][i]Se, jeg fant![/i] En eventyrlig forestilling![/b] Med: Tom Styve og Jon Nyutstumo. Regi: Janne Langaas. Scenografi: Kristin Bengtson Teater Innlandet leter i disse dager i gamle rekvisitter etter eventyrlige ting som kan resirkuleres til en ny og fantasifull forestilling for barn. Gjenbruk har blitt eventyrlig populært, og vi tar med barna på leting i gamle skatter! For barna blir invitert til å improvisere sammen med de to skuespillerne i «Se! Jeg fant!» Kanskje kommer tyvene Per og Pål på jakt etter Espen Askeladd sine eventyrlige funn. Det blir troll, spenning, humor og lykkelig slutt. Blir det musikk? Blir det dans? Vi får se hva vi finner! Men eventyr, det blir det! [i]Se! Jeg fant![/i] skal spilles i barnehager og som åpen forestilling på noen utvalgte spillesteder. Passer for barn i alderen 2-6 år og barnslige voksne! På turne i Innlandet fra 27. januar – 17. februar [b][i]De elendige[/i] Basert på romanen av Victor Hugo[/b] Dramatisert av Thomas Holtermann Østgaard Med: Anders Kippersund, Inga-Live Kippersund, Solveig L. Mohn, Ivar Furre Aam m.fl. Regi: Thomas Holtermann Østgaard. Scenografi: Quiet ensemble (Fabio Di Salvo og Bernardo Vercelli) Boka [i]De elendige[/i] er så mye mer enn musikalen Les Miserables, men hovedhistorien om politimannen Javert og straffangen Jean Valjean er den samme. Med vår oppsetning ønsker vi å bruke Hugos drama til å fortelle noe om dagens Norge. Gjennom en parallellhistorie om en flyktning som lyver for å få komme inn i landet, og som til slutt sendes tilbake til en brutal hverdag uten returmuligheter fordi løgnen avsløres, ønsker vi å spørre: Hva er moralsk riktig? Hva ville du selv ha gjort? Hugos historie og historien om flyktningen utfyller hverandre. Den ene er fiksjon, den andre virkelighet. De er begge rystende. De handler om individer og om identitet. På kulturhusturné i Innlandet fra 15. februar – 18. mars Co-produksjon med Artilleriet Produksjoner [b][i]Kaboom[/i][/b] Koreografi: Subjazz (Karl-Erik Nedregaard og Knut Arild Flatner). Scenografi: Ola Bråten og Yaniv Cohen Når Subjazz kommer på besøk med [i]Kaboom[/i] kan vi love publikum noe av det aller beste innen norsk jazzdans. [i]Kaboom[/i] er en smeltedigel av intensivt samspill mellom bevegelse, musikk, lys og videoprojeksjon i effektfull scenisk design. Sentralt i forestillingen står seks dansere av ypperste kvalitet, alle med bakgrunn fra hip hop, jazz, afro, moderne og klassisk ballett. [i]Kaboom[/i] tar utgangspunkt i ulike former for brudd og levendegjør energien som oppstår når et brudd er utløst. Kaboom tar for seg den makten grupper har over individet og hvordan den kan bryte ned vår identitet. Hva skjer når noen vil bryte med gruppa eller blir utstøtt? Hvilke konflikter og dilemmaer oppstår av et slikt brudd? Med fantastiske dansere, fart og intensitet er Kaboom en forrykende energibombe av en forestilling! Gjestespill fra Subjazz på kulturhusturné i Innlandet fra 12. – 22. april

Teater Innlandet ønsker å markere Sandbecks 100 års-jubileum og søker med dette grupper eller enkeltkunstnere som vil skape en forestilling som aktualiserer hans forfatterskap. Målet er å løfte Sandbeck inn i vår tid gjennom et prosjekt som undersøker eller kommenterer hans verk med et ungt og innovativt blikk. Teater Innlandet vil bidra t...

Les mer >
Teater Innlandet ønsker å markere Sandbecks 100 års-jubileum og søker med dette grupper eller enkeltkunstnere som vil skape en forestilling som aktualiserer hans forfatterskap. Målet er å løfte Sandbeck inn i vår tid gjennom et prosjekt som undersøker eller kommenterer hans verk med et ungt og innovativt blikk. Teater Innlandet vil bidra til prosjektet blant annet med produksjonsmidler og øvingslokaler. Prosjektet er støttet av Hedmark Fylkeskommune. Vidar Sandbeck ble født i 1918 i Østerdalen. Han debuterte med lyrikksamlingen [i]I dørgløtten[/i] i 1954, og slo for alvor gjennom som visesanger i 1958 da [i]Pengegalloppen[/i] ble allemannseie. Gjennom hele karrieren var Sandbeck sentral i barnetimen for de minste, og han skrev flere barnebøker. Vidar Sandbeck døde i 2005. Han etterlot seg et mangfoldig kunstnerskap preget av raus fortellerglede og dyp humanisme. Det er sagt om Sandbeck at han «strakk et poetisk buespenn» over skillet mellom den folkelige fortelling og den borgerlige roman. Han dyrket en prosa, også i sangtekstene, som foredlet hverdagsmenneskets erfaringer, som underfundige skråblikk og flyktig galgenhumor. Det ligger alltid en tone av usikkerhet og fortvilelse under humoren. Har du en idé til et aktuelt prosjekt? [url=mailto:epost@teaterinnlandet.no]Send oss en søknad innen 1. november 2017[/url]. [b]Vi tilbyr:[/b] - Produksjonsmidler: kr. 250.000 - Produksjon enkel scenografi/kostymer: inntil kr.50.000 - Produksjon markedsmateriale : inntil kr. 30.000 - Prøvesal i 3 uker Turné i Innlandet er et mål, men det avgjøres etter at prosjektet er ferdigstilt. [b]Krav til prosjektet:[/b] - Forestillingen må ha barn eller ungdom som målgruppe, og være tilpasset turné, gjerne DKS. - Premiere legges til Teater Innlandets barne- og ungdomshelg på Hamar og Lillehammer i november 2018. Forestillingen vises i løpet av denne helgen. - Det forutsettes at søker bidrar med egeninnsats/komplementerende finansiering som sikrer prosjektets kunstneriske intensjon. [b]Søknaden skal inneholde:[/b] 1. Prosjektansvarlig - hvem er ansvarlig for planlegging, økonomi og gjennomføring av prosjektet? Navn/kompani, organisasjons- eller personnummer, adresse, e-post, mobilnummer. 2. Prosjektbeskrivelse - prosjektets bakgrunn, innhold og mål – hvorfor du skal gjøre det, hvordan forholder prosjektet seg til Sandbecks kunstnerskap? 3. Gjennomføring - Framdriftsplan, praktiske/tekniske behov 4. Kort CV for alle involverte 5. Budsjett og finansieringsplan

Den 16. juni 2017 hadde teaterinstallasjonen Solveigs 2. sang av Malmfrid H. Hallum urpremiere på Centralteatret i Oslo under Heddadagene. Og ansvarlig for foto, film og visuell dramaturgi var Teater Innlandets egen Kristin Bengtson fra Nord-Odal. Kristin har jobbet som scenogra...

Les mer >
Den 16. juni 2017 hadde teaterinstallasjonen [url=http://www.teaterinnlandet.no/solveigs-andre-sang] [i]Solveigs 2. sang[/i] [/url] av Malmfrid H. Hallum urpremiere på Centralteatret i Oslo under Heddadagene. Og ansvarlig for foto, film og visuell dramaturgi var Teater Innlandets egen Kristin Bengtson fra Nord-Odal. Kristin har jobbet som scenograf ved Hedmark Teater og etter hvert Teater Innlandet i til sammen 25 år. Hun har stått bak scenografi og kostymedesign på svært ulike produksjoner, alt fra kjente Pippi Langstrømpe til ny norsk dramatikk, som Fire forsøk på å gjøre en forskjell, som handlet om norsk bistand i Afrika. Men hennes siste oppgave ved teatret er helt annerledes enn alt hun har gjort før. Kristin forteller: «I de siste årene har jeg jobbet mye med fotokunst – og når teatersjefen bestemte seg for å lage [i]Solveigs 2. sang[/i] til Peer Gynt-jubileet, ga hun meg oppdraget med å skape bildene. Rammen rundt denne produksjonen er et nyskrevet drama av Malmfrid H. Hallum, innspilt hos NRK Radioteateret, hvor et begrenset antall publikummere sitter i et rom med tre storskjermer og hører på forestillingens historie og musikk - mens de får en visuell reise i foto og film, bygd på samme historie, foran seg, på skjermene. En helt ny måte å vise scenekunst på. Historien handler om Solveig i Peer Gynt og hennes reise for å kvitte seg med minnet om «Han» som en gang gikk og ba henne vente. En gripende og mørk historie om den store kjærligheten. En historie om å ikke leve det livet du ønsker og om tiden som stadig minner deg på at valgene ikke kan tas på nytt. Historien er gjenkjennbar – de store følelsene i livet – både de mørke og de lyse. Vi kjenner alle på dem der vi er - derfor kan det også skapes kunst som treffer oss i det hverdagslige og det nære – om vi ser godt etter.» «Bildene skulle ikke være en illustrasjon til teksten men ha sitt eget visuelle språk og sin egen symbolikk. Det ble etter hvert et mål for meg å finne fram til motivene i forestillingen i nærmiljøet, - at bildene kunne tas der jeg bodde. Da Anne Grinden, som også bor i Nord-Odal, sa ja til å være med på dette prosjektet som fotoaktør i rollen som den eldre Solveig, ble det klart at vi skulle greie å ta alle bildene i Nord-Odal.» «Sammen med Bjørn Thomassen i Fabelaktiv på Hamar satte vi sammen alt av bilder og film sammen med Radioteaterets innspilling, og til slutt oppsto forestillingen [i]Solveigs 2. sang[/i]. Jeg er innmari stolt av at motivene i fotokunsten i denne teaterinstallasjonen er fra Storsjøen, ved Fjellsåa, oppe i Knappåsen, inne i nabohuset, ute i hagen min, ved Tannåa, ved Trøsilandet, rundt omkring i Fjellsgrenda, på Stormoen… I løpet av de 18 månedene vi har jobbet med dette har jeg fått veldig god hjelp fra bekjente – vi har f. eks. hatt en hel fotodag ute på potetåker’n til Harald Moen, og bekjente har vært ute på sjøen og fisket brasme – som har en viktig rolle på noen av bildene. Andre har lånt bort et gammelt hus og latt oss få jobbe der alene et par dager – en velvilje som er avgjørende for et slikt prosjekt. Det har vært et utrolig spennende og utfordrende arbeid.» Nå turnerer denne nyskapende forestillingen i Innlandet, hvor publikum får en litt annerledes teaterkveld. Turnépremieren var på Gjøvik 14. september. Nå henger det et utdrag bilder som Kristin har tatt i forbindelse med forestillingen utstilt ved Teater Innlandet scene i Hamar kulturhus. Den 3. november stilles også flere av bildene ut i foajeen på Milepelen kino og kulturhus.

Høsten 2018 setter Teater Innlandet opp musikalen Bør Børson jr. Dette blir en av teatrets største satsinger. Aldri før har vi sendt så mye som 11 skuespillere ut på tur. Vi ønsker å spille på flest mulig kulturhus i regionen og fylle dem med spektakulær scenografi, lyd, lys og koreografi.

Helgen 16. og 17. september avholdes ...

Les mer >
Høsten 2018 setter Teater Innlandet opp musikalen [i]Bør Børson jr[/i]. Dette blir en av teatrets største satsinger. Aldri før har vi sendt så mye som 11 skuespillere ut på tur. Vi ønsker å spille på flest mulig kulturhus i regionen og fylle dem med spektakulær scenografi, lyd, lys og koreografi. Helgen 16. og 17. september avholdes audition i Hamar kulturhus med 50 skuespillere. Disse er plukket ut fra en rekordstor søknadsbunke med 196 navn! Bør Børson jr. er den selvsikre oppkomlingen som slår seg opp, går på trynet, og så reiser seg igjen. Han drømmer om å bli sett. Han drømmer om å sette på plass bygdedyret og vise at han er en skikkelig storkar. Og han drømmer om nabojenta Josefine og den store kjærligheten. Utallige teateroppsetninger, og ikke minst filmen med Rolv Wesenlund, har gjort Johan Falkbergets [i]Bør Børson jr.[/i] til allemannseie. Et persongalleri med en nyrik butikkeier, enfoldige bygdetullinger, forføreriske jomfruer fra storbyen og sleske aksjespekulanter fra hovedstaden, gjør dette til en kjær folkekomedie. Men stykket er også en samfunnskommentar og pirker litt borti den norske væremåten. Bygda ønsker ikke Bør vel og ler av drømmene hans. Men når han faktisk lykkes, blir de fleste likevel stolte og glade. Er det ikke litt sånn fremdeles? Vi kan være skeptiske til folk som stikker seg fram, men til syvende og sist blir vi imponerte over de som får til noe stort. Falkberget har skrevet en historie om den norske folkesjelen, og Harald Tusberg og Egil Monn-Iversen har løftet den opp på teaterscenen og inn i nordmenns hjerter. Falkbergets [i]Bør Børson jr.[/i] er lagt til i den fiktive bygda Olderdalen i Sør-Trøndelag, men i vår versjon plasserer vi ham på Hedmarken, med både dialekt, stedsnavn og særegenheter fra dette distriktet. Lars Erik Holter, som tidligere har laget suksessforestillingen [i]Hedda Gabler[/i] ved Teater Innlandet, har regien, og Bør Børson jr. spilles av vår egen Tom Styve. Tom er en allsidig skuespiller med en særlig forkjærlighet for komedie. I tillegg til jobben ved Teater Innlandet er han aktiv innen både teatersport, stand-up og revy. Vi gleder oss til å se hva som skjer når han ikler seg Børsons bukseseler, naivisme og stormannsgalskap.

Line Heie Hallem er nominert til Teaterkritikerprisen!

Skuespiller Line Heie Hallem er nominert til den prestisjefulle Teaterkritikerprisen for sin rolle som piloten i Teater Innlandet, Nordland Teater og Franzisca Aarflot Produksjoners forestilling Rekyl.

Teaterkritikerprisen deles årlig ut av Norsk kritikerlag, og det er lan...

Les mer >
[b]Line Heie Hallem er nominert til Teaterkritikerprisen![/b] Skuespiller Line Heie Hallem er nominert til den prestisjefulle Teaterkritikerprisen for sin rolle som piloten i Teater Innlandet, Nordland Teater og Franzisca Aarflot Produksjoners forestilling [i]Rekyl[/i]. Teaterkritikerprisen deles årlig ut av Norsk kritikerlag, og det er landets samlede kritikerstand som står bak kåringen. Prisen hedrer en «fremragende, levende kunstnerisk prestasjon». I begrunnelsen for Heie Hallems nominasjon står det: «[i]Rekyl[/i] er en liten forestilling med stor tematikk, et konsentrat av dilemmaer knyttet til dronekrig, overvåking, militære regler og personlige valg. Line Heie Hallem er alene på scenen som entusiastisk jagerflyger og deretter som desillusjonert dronepilot. I en monolog som spenner fra det tøffe, eventyrlystne og følelseskalde til det smertefulle, såre og inntrengende, formidler hun hva som skjer når krigen forvandler seg fra luftige svev i jagerfly til trivielle hverdager ved spakene hundrevis av mil fra krigssonen. Med enkle, men presise virkemidler spiller Heie Hallem overgangen fra tøff pilot til sårbar småbarnsmor, og formidler de etiske dilemmaene og umulige valgene så tilskueren kjenner dem i sin egen kropp.» Line Heie Hallem er nominert sammen med Morten Traavik for iscenesettelsen [i]Århundrets rettssak[/i] under festivalen Barents Spektakel i Kirkenes og Goksøyr/Martens for forestillingen [i]11 år[/i] ved Det Norske Teatret. Prisen deles ut på Litteraturhuset i Oslo torsdag 28. september kl. 11:00. For ytterlige informasjon om Teaterkritikkprisen og de nominerte, se: [url=http://kritikerlaget.no/saker/de-nominerte-til-kritikerprisene-for-teater-musikk-og-dans-1202]kritikerlaget.no/saker/de-nominerte-til-kritikerprisene-for-teater-musikk-og-dans[/url] [url=http://kritikerlaget.no/teater-musikk-og-dans/priser]kritikerlaget.no/teater-musikk-og-dans/priser[/url] [b]Skal spille på Riksteatret[/b] [i]Rekyl[/i] hadde norgespremiere i september 2016 og turnerte i Innlandet samme høst. Vinteren 2017 var den på turnè i Nordland, og denne høsten tas forestillingen opp på nytt. Den skal spilles på Parkteatret i Moss 23. september og på Fossekleiva kultursenter i Svelvik 29. september, før det blir fem forestillinger på Riksteatrets scene i Oslo 12.-14. oktober. I vår ble forestillingen hedret med hele tre Heddapris-nominasjoner; [i]Beste forestilling[/i], [i]Beste kvinnelige skuespiller[/i] og [i]Beste audiovisuelle design[/i]. I sistnevnte kategori gikk prisen til [i]Rekyl[/i] og kunstnerne Ove Alexander Jamt Dahl, Morten Halle, Christine Lohre og Olav Nordhagen. [i]Rekyl[/i] (originaltittel [i]Grounded[/i]) er skrevet av George Brandt. Stykket handler om en jagerpilot som blir omplassert til bakketjeneste. Fra å styre jagerfly i krigssoner skal hun nå styre militære droner fra en bunker utenfor Las Vegas. Stykket stiller spørsmål ved moderne krigføring og hva som skjer når man jakter på terrorister på andre siden av kloden hele dagen, men drar hjem til familien etter endt arbeidstid. For bilder og mer informasjon om forestillingen, se: [url=]http://www.teaterinnlandet.no/rekyl[/url]

Søndag 18. juni ble HEDDAPRISEN delt ut for 20. gang under den store prisutdelingen på Oslo Nye Teater, og den høythengende prisen for "Beste audiovisuell design" gikk til Ove Alexander Jamt Dahl, Morten Halle, Christine Lohre og Olav Nordhagen for hhv. videodesign, lyddesign, scenografi og lysdesign i forestillingen Rekyl (co-produksjon ...

Les mer >
Søndag 18. juni ble HEDDAPRISEN delt ut for 20. gang under den store prisutdelingen på Oslo Nye Teater, og den høythengende prisen for "Beste audiovisuell design" gikk til Ove Alexander Jamt Dahl, Morten Halle, Christine Lohre og Olav Nordhagen for hhv. videodesign, lyddesign, scenografi og lysdesign i forestillingen [i]Rekyl[/i] (co-produksjon med Nordland Teater og Franzisca Aarflot Produksjoner) [b]Her er juryens begrunnelse:[/b] "Når teater er på sitt beste, flyter de enkelte elementene sammen til en enhet. Da får vi en opplevelse av akkurat slik måtte dette stykket formidles akkurat nå. Årets vinner i kategorien audiovisuell design er liten av format, men stor i kunstnerisk evne. I tett samspill med de øvrige delene av forestillingen skaper scenografi, video- og lysdesign bilder som både antyder og utvider forståelsen av innholdet. Musikk og lyddesign inngår i en helhet der dramatikk og ømhet, eventyrlyst og savn finner sitt uttrykk uten at effektene blir overdrevet." [url=https://www.facebook.com/teaterinnlandet/videos/1699415746753600/]Her kan du se overrekkelsen av Heddaprisen[/url] Les mer om forestillingen her: [url=http://www.teaterinnlandet.no/rekyl]www.teaterinnlandet.no/rekyl[/url] Årets Heddajury har sett og vurdert til sammen over 150 norske teaterproduksjoner i 12 ulike priskategorier. 35 norske scenekunstnere og forestillinger ble av Heddajuryen funnet verdig en nominasjon. Heddaprisen er en av Norges mest prestisjefulle teaterpriser og deles årlig ut for fremragende prestasjoner innen norsk scenekunst. Ansvarlig arrangør er Norsk teater- og orkesterforening, og det overordnede, faglige ansvaret er lagt til Heddakomiteen. Det er en egen jury som nominerer, og Heddajuryen har i teatersesongen 2016-2017 bestått av Lillian Bikset – teateranmelder i Dagbladet og Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, Liv Riiser – teateranmelder i Vårt Land, Torill Braaten – teaterviter, Borghild Maaland – teateranmelder i VG, Martin Nordvik – tidl. teateranmelder og kulturredaktør i Adresseavisen, Vidar Sandem – skuespiller og dramatiker, og Ragnhild Tronstad – seniorrådgiver ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for teknologi, kunst og design. Alle prisvinnerne finner dere her: [url=http://www.heddaprisen.no]www.heddaprisen.no[/url]

Hvordan lever vi av dansekunsten (Pressemelding fra SiB)

Uken 26. juni 1. juli arrangerer danseorganisasjonen Skisser i bevegelse (SiB) workshop og seminar innenfor dans og kreativ bevegelse på Hamar. Vi ønsker både nyetablerte og mer erfarne scenekunstnere og studenter innenfor scenekunst velkomne!

Workshopene er ledet av lokal dan...

Les mer >
[b]Hvordan lever vi av dansekunsten[/b] (Pressemelding fra SiB) Uken 26. juni 1. juli arrangerer danseorganisasjonen Skisser i bevegelse (SiB) workshop og seminar innenfor dans og kreativ bevegelse på Hamar. Vi ønsker både nyetablerte og mer erfarne scenekunstnere og studenter innenfor scenekunst velkomne! Workshopene er ledet av lokal dansekunstner Annette Brandanger, scenekunstner Camilla Brandt og kampsportmester Sua Rusten. Sammen lar de seg inspirere av alt som rører seg og ønsker å utforske et tverrfaglig møte mellom scenekunst og visuell kunst. [b]Dans og performance kunst[/b] Dans blir mer og mer synlig i gallerier og museer. Ikke bare som forestillinger, men også i form av video, installasjoner og stedsspesifikk koreografi. Hvordan har dans og koreografi formet moderne kunst? Og hvordan har det seg at dansere og kunstnere stadig inngår flere fellesskap? Nylig presenterte Frieze associate editor Paul Clinton et seminar: Introduction to Art and Dance, i London, en imponerende informativ presentasjon i historisk perspektiv fra Modernismen til idag. I sommer ved SIB Lab skal lokale og internasjonale dansere utføre sin egen forskning på bevegelse i møte med visuell kunst. Under workshopen vil vi leke med ideen om hva det vil si å sette spor etter sin bevegelse. Vi har inngått et samarbeid med Kunstbanken og tekstilkunstner Julie Skarland og ønsker å gi Julies utstilling [i]In my garden[/i] liv på ny ved at scenekunstnerne lar seg inspirere av hennes kunstverk og går inn i utforskende bevegelsesarbeid inn i galleriet. Workshopen avsluttes med en visning av ukens arbeid lørdag 1. juli. SIB er også veldig stolte over å invitere til [b]seminar fredag 30. juni.[/b] Vi får to meget dyktige og erfarne kunstnere på besøk til Hamar. Heloise Gold (USA) og Kristin Norderval vil gi en improvisert performance samt en samtale om eget arbeid innenfor scenekunst både i Norge og i USA. Heloise har bl.a startet opp ART FROM THE STREETS, et gratis, åpent studio i Austin, Texas for hjemløse kunstnere, danset selv i Deborah Hay Dance Company i 198085 og publiserte boka Deep Listening Body i 2008, dette for å nevne en liten brøkdel av hennes karriere. Kristin Norderval jobber som utøvende, komponist, improvisatør i vokal improvisasjon og komposisjon og er prisvinnende komponist med utenlandsk erkjennelse. SiB Lab organiseres av Annette Brandanger, Therese Slob, Cecilie Sleppen Ålskog, Lilja Björk Haraldsdóttir og Minda Marie Kalfoss, lokale dansekunstnere som brenner for sitt yrke og jobber intenst for å satse alt for dansen. Hele SiB-uken er gratis og et fantastisk tilbud til scenekunstnere i regionen. SiB Seminar den 30. juni er åpent for alle som er interessert! SiB Lab er støttet av Kulturrådet, Teater Innlandet, PS: Dance og Kunstbanken, Hamar. For påmelding kontakt [url=mailto:annette@sibdance.com]annette@sibdance.com[/url] For mer info: [url=https://www.sib-dance.com/sib-lab]www.sibdance.com[/url] [i]SiB jobber for å styrke profesjonell aktivitet og dansemiljøet generelt i Innlandet, og har fokus på nettverksaktivitet for å styrke kunstnerisk utvikling i fylkene.[/i]

Årets jury har i sesongen 2016–2017 sett og vurdert til sammen rundt 150 norske teaterproduksjoner i 12 ulike priskategorier. 35 norske scenekunstnere og forestillinger er av Heddajuryen funnet verdig en nominasjon.

Teater Innlandet kan med stolthet meddele at vi er nominert til hele fire priser!

Rekyl (co-produksjon med Nord...

Les mer >
Årets jury har i sesongen 2016–2017 sett og vurdert til sammen rundt 150 norske teaterproduksjoner i 12 ulike priskategorier. 35 norske scenekunstnere og forestillinger er av Heddajuryen funnet verdig en nominasjon. Teater Innlandet kan med stolthet meddele at vi er nominert til hele fire priser! [b][i]Rekyl[/i][/b] (co-produksjon med Nordland Teater og Franzisca Aarflot Produksjoner) er nominert i klassen [b]Årets forestilling[/b] Line Heie Hallem er nominert i klassen [b]Beste kvinnelige skuespiller/hovedrolle[/b] for [i]Rekyl[/i] Ove Alexander Jamt Dahl, Morten Halle, Christine Lohre og Olav Nordhagen er nominert i klassen [b]Beste audiovisuell design[/b] for [i]Rekyl[/i] [i]Jeg er Robin Hood[/i] er nominert i klassen [b]Beste barneforestilling[/b] Heddaprisen er en av Norges mest prestisjefulle teaterpriser og deles årlig ut for fremragende prestasjoner innen norsk scenekunst. Ansvarlig arrangør er Norsk teater- og orkesterforening, og det overordnede, faglige ansvaret er lagt til Heddakomiteen. Det er en egen jury som nominerer, og Heddajuryen har i teatersesongen 2016-2017 bestått av Lillian Bikset – teateranmelder i Dagbladet og Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, Liv Riiser – teateranmelder i Vårt Land, Torill Braaten – teaterviter, Borghild Maaland – teateranmelder i VG, Martin Nordvik – tidl. teateranmelder og kulturredaktør i Adresseavisen, Vidar Sandem – skuespiller og dramatiker, og Ragnhild Tronstad – seniorrådgiver ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for teknologi, kunst og design. Søndag 18. juni kl. 16.30 kåres de 12 vinnerne under prisutdelingen på Oslo Nye Teater når HEDDA deles ut for 20. gang! Les mer om forestillingene her: [url=http://www.teaterinnlandet.no/rekyl]Rekyl[/url] [url=http://www.teaterinnlandet.no/jeg-er-robin-hood]Jeg er Robin Hood[/url] Resten av nominasjonene ser dere her: [url=https://www.heddaprisen.no/nominerte/2017]heddaprisen.no[/url]

Hjemme i barndomshjemmet på Larkollen sitter Jon Michelet og skriver på sjette og siste bind i romanserien En sjøens helt, om Halvor Skramstad fra Rena og de norske krigsseilerne under andre verdenskrig. Samtidig følger han spent med på at Teater Innlandet løfter Halvor fra papiret og opp på teaterscenen.

Teater Innlandets foresti...

Les mer >
Hjemme i barndomshjemmet på Larkollen sitter Jon Michelet og skriver på sjette og siste bind i romanserien [i]En sjøens helt[/i], om Halvor Skramstad fra Rena og de norske krigsseilerne under andre verdenskrig. Samtidig følger han spent med på at Teater Innlandet løfter Halvor fra papiret og opp på teaterscenen. Teater Innlandets forestilling, [url=http://www.teaterinnlandet.no/skogsmatrosen][i]Skogsmatrosen[/i][/url], hadde premiere på Rena lørdag 29. april og turnerer nå i Hedmark og Oppland. Forestillingen tar for seg første del av den første boka i Michelets verk, der vi følger Halvor på hans aller første seilas. Opphavsmannen er svært begeistret for at dramatiker Mathias Calmeyer og regissør Janne Langaas har adaptert fortellingen hans til teater. - Jeg synes det er så flott og nesten utrolig at noe jeg har funnet på i mitt eget hode blir brukt av andre. Det har jeg vært veldig entusiastisk til hele veien, sier Michelet. Han er trygg på at historien hans er i gode hender. - Jeg har fått høre at hovedrolleinnehaver Espen Mauno har blitt glad i Halvor, og da er mye gjort, smiler han. [b]Naiv sosialdemokrat[/b] Michelet var selv til sjøs på 60-tallet, noe som gjør at han ofte får spørsmål om han skriver om seg selv. - Halvor er en oppdiktet figur, men det er klart at jeg kunne ikke skrevet dette verket om jeg ikke selv hadde hatt noen år som sjømann. Men Halvor er ikke meg. Han er litt mer naiv, litt mer religiøst grublende, og litt mer sosialdemokrat enn meg, smiler han. Bøkene om Halvor er solgt i mange hundre tusen eksemplarer, en suksess Michelet selv ikke kunne se for seg da han startet arbeidet med den første boka. - Jeg tenkte at det kunne gå bra, men ikke at det skulle slå så voldsomt an. Jeg er ikke spesielt overtroisk av meg, men det er et element av magi her. Det at noe treffer slik og begynner å rulle så voldsomt, kan analysers og forklares, men ikke fullt ut. Og gudskjelov for det, ler Michelet. [b]10 bind til[/b] Romanserien startet med én enkelt bok, men ideen om å bygge det ut til et større verk kom tidlig. - Jeg fikk antatt det første bindet av Forlaget Oktober, men tenkte at det ble for knuslete. Så da forlaget også mente at dette hadde potensial til å bli noe langt større, fortalte jeg at jeg tror egentlig det hele tida har vært min drøm å skrive et mye større verk. Ikke bare hadde jeg stoff til det, jeg mente også at det ville kunne yte krigsseilerne langt større rettferdighet. Før arbeidet med En sjøens helt skrev Michelet to dokumentariske bøker om krigsseilerne. Så ble ett bind om Halvor Skramstad til ett til, og nå sitter han og skriver på det sjette. - Ja, det har tumlet på seg, ler han. Interessen for og kunnskapen om tematikken synes som en nærmest utømmelig kilde. - Ja, jeg kunne godt ha skrevet 10 bind til, jeg. Det kan godt være jeg gjør det også, men i så fall blir det dokumentarberetninger fra alt det fantastiske kildematerialet jeg har fått. Bind 6 blir definitivt det siste i historien om Halvor Skramstad, slår han fast. [b]Krigsseilerne[/b] Tanken om å skrive om krigsseilerne har han hatt helt siden han debuterte som forfatter i 1975 - Jeg møtte Jens Bjørneboe tidlig i min karriere. Han hadde skrevet Under en hårdere himmel som handlet om landssvikeroppgjøret og behandlingen av NS-medlemmer etter krigen. Jeg fortalte ham at jeg kunne tenke meg å skrive om krigsseilerne. Bjørneboe sa «Ja, det er det sannelig fint om noen kunne gjøre, for det er så mye der som ikke er omskrevet.». Men han sa også at jeg måtte passe meg for ikke å heroisere dem, og det vet jeg ikke om jeg har klart, ler Michelet. Michelet forteller med stor intensitet om den uretten som ble gjort mot medlemmene av den norske handelsflåten under krigen, de såkalte krigsseilerne. De fraktet krigsmateriell over verdenshavene med fare for eget liv. Jobben var en stor psykisk påkjenning, mange av dem fikk varige mén og flere mistet livet. Innsatsen dere betegnes nå ofte som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier, men da de kom hjem etter krigen fikk de ingen anerkjennelse. Mange skriver til Michelet og takker ham for at han har gitt krigsseilerne så stor oppmerksomhet gjennom romanserien. - Folk skriver at de er sønn eller datter av en krigsseiler som aldri fortalte noe om den tida, og de takker meg for å ha gitt dem farens historie. De skriver at de både forstår hvordan det må ha vært for far, men også hvordan mor må ha hatt det da han kom hjem. I tillegg er det noen som skriver at de kjenner seg igjen fra sin egen sjømannstid på 50- og 60-tallet, og som til og med har seilt sammen med gamle krigsseilere. Det er skrevet påfallende lite om sjøen og sjømannslivet generelt i norsk litteratur. I min tid var jo hver fjerde arbeidsføre gutt til sjøs, så man kan si at sjømannslivet preget en hel generasjon nordmenn. Det er nok noe av årsaken til at folk har latt seg begeistre av disse bøkene, tror jeg. [b]Hjem til Rena[/b] Michelet lover at Halvor overlever krigen og at vi får bli med ham hjem til Rena i siste del av romanserien. - Det er ganske moro; jeg har fått mange brev og e-poster fra folk som forlanger at Halvor må komme hjem til Rena. Noe av vitsen med dette verket er jo at han skal være med i sjøfolkas strider etter krigen, så det er et krav det ikke er vanskelig å innfri. Det er ikke tilfeldig at Michelet valgte Rena som hjemsted for Halvor. - I tillegg til å være en kommunistbastion og et åsted for voldsomme skogsarbeiderkonflikter og sterke klassemotsetninger, har jo Rena en dramatisk krigshistorie. Både konge og statsminister var innom Rena i aprildagene. Rena ble bombet, og hele 12 mennesker derfra ble satt i konsentrasjonsleir; de fleste av dem fordi de var kommunister. Det er denne virkeligheten Halvor kommer hjem til og må forholde seg til. Som krigsseiler på Rena er han en fremmed fugl. Det er naturlig at oppmerksomhet ble rettet mot de som hadde sittet i konsentrasjonsleir. Halvor må akseptere at hans og krigsseilernes historie og situasjon ikke blir så lett forstått. [b]Innlands-sjømannen[/b] I Teater Innlandets forestilling er det den mindre kompliserte av historien som blir fortalt, og vi forlater Halvor allerede 22. mai 1940, før han vet at han skal bli krigsseiler. Det er førstereisguttens opplevelser vi får ta del i, og hans reise fra ung gutt til voksen mann. - Det som er ekstra flott med denne teaterforestillinga er at Innlands-sjømannen virkelig får sin heder. De har virkelig ikke fått for mye oppmerksomhet før. Jeg håper og tror at det vil komme mange gamle sjømenn fra Hedmark og Oppland på forestillingene. De er flere enn man tror, skjønner du. [url=http://www.teaterinnlandet.no/skogsmatrosen]Her kan du lese mer om forestillingen[/url]

Helgen 24.-26. mars blir det teaterfestival for og med ungdom på Teater Innlandet. Da arrangeres den regionale DUS-festivalen for Hedmark og Oppland.
DUS (Den Unge Scenen) er et landsdekkende ungdomsteaterprosjekt som ble opprettet i 2004. Målet er å stimulere produksjonen av og heve nivået på ungdomsteater i Nor...

Les mer >
Helgen 24.-26. mars blir det teaterfestival for og med ungdom på Teater Innlandet. Da arrangeres den regionale DUS-festivalen for Hedmark og Oppland. [url=http://www.dus.as/]DUS (Den Unge Scenen)[/url] er et landsdekkende ungdomsteaterprosjekt som ble opprettet i 2004. Målet er å stimulere produksjonen av og heve nivået på ungdomsteater i Norge. DUS bestiller og utvikler sceniske tekster skrevet for ungdom, og som så fremføres av ungdom mellom 13 og 19 år. I år er det ni grupper fra Hedmark og Oppland som deltar, med til sammen 85 unge skuespillere. Etter den regionale festivalen vil en av gruppene bli invitert til å delta på den nasjonale festivalen på Det Norske Teatret i Oslo i mai. Her er spilleplanen for årets grupper: [b]Fredag 24.mars:[/b] [url=http://www.teaterinnlandet.no/ungdomsteatret-stange]Ungdomsteatret i Stange kulturskole:[/url] [i]Å telle til null[/i]: Teater Innlandet scene kl. 18:15 [url=http://www.teaterinnlandet.no/ungdomsteatret-ringsaker-]Ungdomsteatret i Ringsaker kulturskole:[/url] [i]Morgendagens motgang[/i]: Teater Innlandets prøvesal kl. 20:15 [b]Lørdag 25. mars[/b] [url=http://www.teaterinnlandet.no/hamar-barne-og-ungdomsteater-]Hamar Barne-og ungdomsteater:[/url] [i]Hyener[/i]: Teater Innlandet scene kl. 10:00 [url=http://www.teaterinnlandet.no/1-klasse-drama-ved-hadeland-videregaende-skole-]1. klasse drama, Hadeland vgs:[/url] [i]Hyenar[/i]: Teater Innlandets prøvesal kl. 12:00 [url=http://www.teaterinnlandet.no/prosjektteatret]Prosjektteatret:[/url] [i]Ikke si det til noen[/i]: Teater Innlandet scene kl. 14:00 [url=http://www.teaterinnlandet.no/henrik-wergelands-minne]Henrik Wergelands Minne:[/url] [i]Å telle til null[/i]: Teater Innlandets prøvesal kl. 17:00 [b]Søndag 26. mars[/b] [url=http://www.teaterinnlandet.no/fron-kulturskole-ungdomsgruppa-]Fron kulturskole:[/url] [i]Hyenar[/i]: Teater Innlandet scene kl. 10:30 [url=http://www.teaterinnlandet.no/lillehammer-kulturskole-]Lillehammer kulturskole Ungdomsgruppa:[/url] [i]TENK[/i]: Teater Innlandets prøvesal kl. 12:20 [url=http://www.teaterinnlandet.no/kat-ungdomsteater]KAT Ungdomsteater:[/url] [i]MariAmira - en fortelling om FLUKT[/i]: Teater Innlandet scene kl. 14:10 DUS-forestillingene er åpne for publikum. Billetter: Kr. 50,- per forestilling. Kjøpes i døra.

Teater Innlandets familieforestilling Jeg er Robin Hood er nominert til Musikkteaterprisen for Årets musikkteater-forestilling 2016.

Dette er en nasjonal pris som deles ut av Musikkteaterforum og gis til en «musikkteaterproduksjon med høy kunstnerisk kvalitet, egenart/originalitet, eller en produksjon som har utmerket seg i inne...

Les mer >
[b]Teater Innlandets familieforestilling [i]Jeg er Robin Hood[/i] er nominert til Musikkteaterprisen for Årets musikkteater-forestilling 2016.[/b] Dette er en nasjonal pris som deles ut av Musikkteaterforum og gis til en «musikkteaterproduksjon med høy kunstnerisk kvalitet, egenart/originalitet, eller en produksjon som har utmerket seg i inneværende år». [i]Jeg er Robin Hood[/i] er skrevet av Morten Joachim og Line Hofoss Holm. Regien er ved Morten Joachim og musikken ved Thorbjørn Dyrud. [b]Om forestillingen sier juryen:[/b] «Jeg er Robin Hood – heller fredløs enn pingle er en sjarmerende, ny musikal som tar opp et alvorlig og aktuelt tema på en original, morsom og lekende måte. Det er en forestilling som kommuniserer godt, og som klart og presist sjonglerer mellom den virkelige verden og Robins drømmeverden. Teksten har både humor og dybde, og musikken er dramatisk og fargerik. Teater Innlandet skal ha honnør for at de satser på ny, norsk musikkdramatikk for barn og unge.» -Dette er jo veldig stas, sier teatersjef Janne Langaas. -I tillegg til at det kunstneriske teamet får honnør for å ha laget en skikkelig god forestilling, er det hyggelig at Teater Innlandet får anerkjennelse for at vi satser på ny norsk dramatikk for unge. Det er også gøy at vi får denne nominasjonen for et stykke der vi har våget å ta opp et litt vanskelig og alvorlig tema i en barne- og ungdomsforestilling. Jeg er Robin Hood handler om 12 år gamle Robin som er brennende opptatt av Robin Hood-myten. Når den truende og voldelige Johan flytter inn hos Robin og mamma, håndterer Robin problemene ved å flykte inn i sin fantasiverden – Sherwoodskogen. [url=http://www.teaterinnlandet.no/jeg-er-robin-hood]Mer info om forestillingen finner du her[/url] Musikkteaterprisen deles ut 3. april på Chat Noir i Oslo. [url=http://www.musikkteaterforum.no/page-1618512]Mer informasjon om prisen finner du her[/url]

1,7 millioner så dans av og med Teater Innlandet i 2016

Teater Innlandet er et av få institusjonsteatre som satser på dans. Det er derfor fristende å starte oppsummeringen av 2016 med noen ord om vårt bidrag til Ungdoms-OL og til Sommerbåten på NRK.

Teatrets gave til Ungdoms-OL var signaturlåta Go beyond, create tomorrow, med t...

Les mer >
[b]1,7 millioner så dans av og med Teater Innlandet i 2016[/b] Teater Innlandet er et av få institusjonsteatre som satser på dans. Det er derfor fristende å starte oppsummeringen av 2016 med noen ord om vårt bidrag til Ungdoms-OL og til Sommerbåten på NRK. Teatrets gave til Ungdoms-OL var signaturlåta Go beyond, create tomorrow, med tilhørende koreografi. 1,1 millioner TV-seere så Mo og Sirius opptre, sammen med unge dansere fra Innlandet, under NRKs Idrettsgalla. I løpet av lekene så 50.000 mennesker våre dansecrew på fakkelarrangementer, åpningsseremoni, alle idrettsarrangementer og avslutningsfesten. Musikk og koreografi ble i tillegg formidlet til alle regionens skoler, og en flashmob instruksjonsvideo ble distribuert på sosiale medier. Et halvt år senere var Teater Innlandet igjen på TV. Da Sommerbåten sendte fra Atlungstad åpnet vi showet. Sammen med Ps:Dance fylte teatret den 96 meter lange brygga med gule t-shirts og breaking. 590.000 fulgte sendingen. Vi vil selvsagt ikke legge disse tallene inn i vår statistikk, men mener det er riktig å gi deltakelsen et fokus. Vi satser på dans og bruker ressurser på samarbeid med de lokale dansemiljøene. At vi sammen har vært synlige under disse to markante begivenhetene styrker både regionens og teatrets identitet. [b]Repertoar og publikum[/b] Når vi ser på teatrets repertoar, så var det vinterens hovedproduksjon [i]Om mus og menn[/i] som trakk flest publikummere, nærmere 4.500. På andre plass fulgte høstens to store danseprosjekter, [i]Promise of Departure[/i] og TILT, co-produsert med Panta Rei Danseteater. Ca. 3.500 publikummere så forestillingene og nærmere 5.000 deltok på de ulike kunst- og kulturarrangementene. I tillegg (og utenfor vår statistikk) deltok mer enn 5.000 mennesker i ulike flashmobs. Høstens kritikerroste familiemusikal [i]Jeg er Robin Hood[/i] ble sett av ca. 3.400 mennesker. [i]Babytriller[/i] hadde 2.800 publikummere, [i]Leahkit[/i] (co-prod. Frikar/Beaivvas) 1.300, [i]Et juleeventyr[/i] (co-prod. Teater Grimsborken) 1.700 og [i]Rekyl[/i] (co-prod. Nordland Teater/Aarflot Produksjoner) ca. 1.000. Nevnes skal også spaserstokkforestillingen [i]Blådansen[/i] som ble sett av over 1.000 publikummere, og [i]Bukkene Bruse vender tilbake[/i] som ble sett av i overkant av 2.000 barnehagebarn. [i]Kandisia[/i] (co-prod. Flaatenbjørk) og [i]Sju minutter over tolv[/i] (co-prod. Det stille teatret) er spilt for henholdsvis 2.400 og 3.600 elever i DKS. Teatret hadde 6 workshopdager på asylmottak og bidro til Aasebø Johnsens prosjekt [i]En hasj og du er dau[/i]. Vi er ekstra stolte over flotte tilbakemeldinger på [i]Hedda Gabler[/i] som gjestet Ibsen-festivalen, og [i]Willie Nelson kjente mor mi[/i] som Håvard Bakke har tatt med seg til kulturhus utenfor regionen. Sparebanken Hedmarks Billettfond var også en stor suksess i 2016, teatret mottok søknader om mer enn 2300 billetter. Avslutningsvis vil vi også i år vise til teatrets B-statistikk. 14.182 publikummere har sett en Teater Innlandet co-produksjon andre steder i landet etter at teatret har overlatt den til frigruppen. Det er tall vi ikke legger inn i vår hovedstatistikk, men som sier noe om at det arbeidet vi gjør i samarbeid med det frie feltet gir oss betydning langt utenfor Innlandets grenser. [b]Statistikk[/b] Forestillinger og andre arrangementer - til sammen 420 - Hvorav 380 i Innlandet - 6 egenproduksjoner, hvorav 3 premierer, 2 av disse urpremierer - 8 co-produksjoner, hvorav 3 urpremierer I tillegg har teatret vært involvert i ulike samarbeid. Hedmark: - 69 åpne forestillinger på turné, 39 på Hamar - 136 lukkede* forestillinger på turné, 31 på Hamar (inkl. prøveforest.) Oppland: - 65 åpne forestillinger på turné - 40 lukkede* forestillinger på turné De øvrige forestillinger var gjestespill og turné utenfor våre fylker. [b]Publikum[/b] - Samlet publikumstall: 34.994 - Samlet publikumstall Innlandet: 32.667 - Hedmark: 21.091 - 6.791 på åpne turnéforestillinger og 4.689 på Hamar - 7.666 på lukkede turnéforestillinger og 1.945 på Hamar - Oppland: 11.576 - 9.121 på åpne turnéforestillinger - 2.455 på lukkede turnéforestillinger Antall publikummere utenfor Hedmark og Oppland: 2.327 Antall forestillinger B-tall: 135 Antall publikum B-tall: 14.182 * Lukkede forestillinger er forestillinger som kjøpes direkte av f.eks. DKS, Spaserstokken og barnehager. Turnéorganisasjonen i Hedmark hadde til informasjon 111 visninger av våre co-produksjoner i 2016, men Kulturmenyen kun valgte å kjøpe 9. B-tall er antall publikummere som har sett en Teater Innlandet co-produksjon spilt utenfor teatrets region og uten vår involvering. Tallet er ikke en del av vår statistikk ...

REKYL
Teater Innlandet er for tida på turne med forestillingen Rekyl. Den handler om dronekrig og dronepiloter, og om de etiske dilemmaene som dukker opp i kjølvannet av den teknologiske utviklingen. Dette er et viktig og dagsaktuelt stykke som problematiserer hva som skjer med piloter som blir flyttet fra jagerfly til joysticks.
...

Les mer >
[b]REKYL[/b] Teater Innlandet er for tida på turne med forestillingen [i]Rekyl[/i]. Den handler om dronekrig og dronepiloter, og om de etiske dilemmaene som dukker opp i kjølvannet av den teknologiske utviklingen. Dette er et viktig og dagsaktuelt stykke som problematiserer hva som skjer med piloter som blir flyttet fra jagerfly til joysticks. Få i Norge vet mer om hvordan droner har forandret krigføring enn Tonje Hessen Schei, som har regissert dokumentarfilmen DRONE. I denne teksten, som hun har skrevet for Teater Innlandet, deler hun verdifull innsikt om rekruttering av dronepiloter og om de mange konsekvensene av dronekrig. Er dette den moderne måten å føre krig på? Er dette framtida, og hva sier det om oss? [b]KRIG SOM SPILL[/b] av Tonje Hessen Schei, regissør av dokumentarfilmen [i]Drone[/i]. [i]Drone[/i] har vunnet en rekke priser nasjonalt og internasjonalt. I dag kan vi gå til krig uten risiko. Krig hvor vi ikke trenger å sette våre egne soldater i fare. Krig hvor vi kan drepe fienden fra den andre siden av jorda ved å trykke på en knapp! Dronen blir promotert som det perfekte våpenet i krigen mot terror. Etter en brutal og blodig krigshistorie har vi endelig oppfunnet en måte å drepe på som er kirurgisk presis. Dronen gjør det lett å drepe og tar risiko ut av krigføring. Krigen har blitt til et høyteknologisk dataspill. Det er bare å lene seg tilbake i stolen å Point. Click. Kill. Jeg fikk ideen til Drone da jeg jobbet på min forrige film [i]Play Again[/i]. Da kom jeg over en historie om en gamer som droppet ut av videregående og vervet seg til militæret. På grunn av ferdighetene han hadde fått fra gaming ble han raskt og med svært lite trening dronepilot – og i en alder av 19 var han instruktør for andre dronepiloter. Det er skremmende å tenke på hvordan ungdom går fra å få poeng per kill til å drepe virkelige mennesker på den andre siden av kloden med samme joystick som i videospill. Forholdet mellom militæret og underholdningsindustrien er nært. Underholdningsindustrien har i all tid vært inspirert av kriger, og i dag ser vi et nytt nivå av militariseringen av dataspill. Våre barn leker med krigsscenarioer fra veldig ung alder og tilbringer mye tid i denne virtuelt forvrengte oppfatningen av krig. For våre barn blir krig normalisert, og det å drepe ser kult ut. Krigsspill er med på å forme og rekruttere våre nye krigere: dronepilotene. Det amerikanske militæret har benyttet seg av dataspill som rekrutteringsverktøy i mange år. Rekrutteringen av gamere har vist seg å være vellykket og har spredd seg til flere land. Her i Norge har Cyberforsvaret vært en aktiv sponsor for [i]The Gathering[/i], landets største spillmesse. Men kan vi kjempe krig som et videospill? Er det greit å gå til krig uten risiko for oss selv? Har vi endelig funnet den perfekte måten å drepe våre fiender på uten å sette oss selv i fare? De fleste dronepilotene jeg har møtt har fått livene sine ødelagt. De lider av posttraumatisk stress, alvorlig depresjon, har problemer med å konsentrere seg og greier sjelden å holde på en jobb. Mange mister familie og venner og har selvmordstanker. Krig er helvete – også når den utkjempes på avstand. Dronene terroriserer hele befolkningen. Å leve under dronene er et umenneskelig helvete. De psykologiske traumene mennesker får av å leve med dødstrusselen fra dronenes konstante summing er enorme. Barn er spesielt traumatiserte. Vi møtte barn som er redde for den blå himmelen, barn som har mistet gleden i øynene. Barn som ikke lenger går på skole, barn som ikke lenger tør å leke ute. For folk på bakken blir dronen sett på som den feigeste måten å føre krig på. Dette skaper et farlig sinne, hat og ønske om hevn. Kan vi vinne over terrorisme på denne måten? Lawrence Wilkerson, tidligere stabssjef for Colin Powell, er klar i sin tale: “Hver gang vi dreper fire antatte terrorister, så skaper vi ti nye.” Droneteknologien sprer seg svært raskt og militærindustriens makt er enorm. Samtidig går prosessen i FN og andre institusjoner, som beskytter internasjonale lover og menneskerettigheter, utrolig sakte. Da vi startet produksjonen av Drone var det bare noen få land som hadde militære droner. Nå er det rundt 100 land som enten har eller utvikler militære droner. USA skaper en ekstremt farlig presedens med sin bruk av droner: Ved å drepe tusenvis av mennesker utenfor erklærte krigssoner endrer de krigens lover og gjør hele verden til en krigssone. Droner kan virke som en enkel løsning, men de langsiktige konsekvensene hører vi lite om. Det er ingen krig uten ofre. Dronekrigen ofrer livene til alle som lever under trusselen fra droner, de sivile som blir drept og dronepilotenes liv. Dronekrigen ofrer internasjonale lover. Kanskje mest av alt ofrer vi sikkerheten vår i det lange løp. Krigen mot terror skaper flere fiender. Den er mislykket og slår nå tilbake mot oss selv. Terrorangrepene i Europa bør ikke komme som en overraskelse, og det er på høy tid at vi har en omfattende debatt om de faktiske konsekvensene av krigen mot terror. Det er ingen krig uten risiko. Dronekrigen gjør verden mindre trygg. For oss alle.

I 2013 vedtok Oppland fylkesting å foreta en kvalitativ undersøkelse av Teater Innlandet etter tre fulle års drift. Evalueringsrapporten fra Proba samfunnsanalyse er ferdigstilt.

I Probas rapport står det: «Vår vurdering er at Teater Innlandet har en viktig betydning for det lokale scenekunstmiljøet i Oppland. I tillegg til at samarbeide...

Les mer >
I 2013 vedtok Oppland fylkesting å foreta en kvalitativ undersøkelse av Teater Innlandet etter tre fulle års drift. Evalueringsrapporten fra Proba samfunnsanalyse er ferdigstilt. I Probas rapport står det: «Vår vurdering er at Teater Innlandet har en viktig betydning for det lokale scenekunstmiljøet i Oppland. I tillegg til at samarbeidet med de lokale arrangørene bidrar til at forestillingene blir tilgjengelige for befolkningen, bidrar det også til inspirasjon, både for lokale scenekunstamatører, men også for arrangørene. Teater Innlandets engasjement vis a vis scenekunstnere bosatt i fylket har både økonomisk og en kunstnerisk betydning, selv om betydningen ikke er lik for alle. Sett i lys av Teater Innlandets mandat og ressurser er vår vurdering at teatret bidrar positivt til målsettingen om å utvikle det lokale scenekunstmiljøet i Oppland.» Teatersjef Janne Langaas leser rapporten med stor interesse og glede: -Det vi i utgangspunktet trodde skulle handle om et blikk på teatrets hovedoppdrag, nemlig produksjon av scenekunst, har vist seg å handle om teatrets betydning for og samvirke med det øvrige kulturlivet i Oppland. Vi består ettersynet med glans. Teater Innlandets viktigste oppdrag, gitt av Hedmark og Oppland fylkeskommuner, er å skape gode forestillinger som skal turnere i begge fylker. I tillegg skal teatret «bidra til utviklingen av Innlandets kunst- og kulturliv». Det er dette evalueringen undersøker. Rapporten viser at kunstnere og spillesteder opplever dialogen med teatret som god. Teatret blir anerkjent for kvalitet i alle ledd. Samtidig tar teatret med seg tips og idéer fra evalueringen for videre utvikling av samarbeidene. Om valg av samarbeidspartnere sier teatersjefen: -Jeg sa tidlig i min sjefsperiode at teatret ville konsentrere seg om å støtte og samarbeide med de profesjonelle kunstnerne som søker å leve av sitt kunstnervirke. I dette lå og ligger ingen nedvurdering av amatørvirksomheten, men en aksept av at teatret ikke kan bidra overalt. Da er en prioritering av profesjonelle aktører som samarbeidspartnere naturlig. Teatret ønsker skuespillere og dansere fra regionen i oppsetningene, men det er kunstnerisk kvalitet som er og må være førende. Teatret prioriterer de skuespillerne og danserne som teatret mener gir publikum den beste opplevelsen. Men står valget mellom to som er like aktuelle for en rolle, velges en aktør fra regionen. Janne Langaas er glad for at evalueringen viser at de scenekunstnere teatret har hatt kontakt med, enten gjennom ansettelse, samarbeid eller dialog, er fornøyde med teatret: -Vi har dessverre ikke ressurser til alle frigrupper og enkeltkunstnere som ønsker å samarbeide med oss. Men at de som har vært i dialog med oss på ulike måter føler seg verdsatt og tatt på alvor, blir jeg stolt over å høre. Teatret har eksistert i 5 år og har i løpet av denne korte perioden markert seg som en leverandør av god kunst og en raus samarbeidspartner for frie scenekunstkompanier. Gjennom disse årene har 37 scenekunstnere, musikere, dramatikere og regissører fra Innlandet hatt oppdrag for teatret. -Kunstnerne i de to fylkene samarbeider godt med oss og med hverandre, sier Langaas. Teater Innlandet er glade for å kunne bidra til utviklingen av Innlandets kunst- og kulturliv gjennom disse samarbeidene. [url=http://issuu.com/kulturnettoppland/docs/evaluering_av_teater_innlandet_prob]Du kan lese hele evalueringsrapporten her[/url]

Teater Innlandet holder til i Hamar kulturhus. Besøksadressen vår er Torggata 100, 2317 HAMAR. Postboksadressen er P.B. 4153, 2307 HAMAR.

Her finner du kontaktinformasjon til den du skal ha tak i.

...

Les mer >
Teater Innlandet holder til i Hamar kulturhus. Besøksadressen vår er Torggata 100, 2317 HAMAR. Postboksadressen er P.B. 4153, 2307 HAMAR. [url="http://www.teaterinnlandet.no/kontakt"]Her finner du kontaktinformasjon til den du skal ha tak i[/url].
Tittel
Innhold