Til toppen
bilde bilde

Del med en venn

-Selvsagt deler vi!

Intervju med regissør Fredrik Longva

Av Arve Fuglum

-Det ligger mye styrke og håp i hvordan vi mennesker tviholder på hverandre. At vi nekter å gi slipp på samholdet og nærheten med hverandre, selv når et gigantisk krigsmaskineri tapper verden for mening. I bunn og grunn er det dette denne forestillingen handler om, ikke om selve krigen.

Det er Fredrik Longva som snakker; regissøren av Daria Glenters Få bomme en. Han har vært hundre prosent engasjert og nysgjerrig på vegne av forestillingen gjennom hele prøveperioden, men hans første reaksjon var litt annerledes.

  Da jeg forsto at Daria hadde skrevet dette stykket som reaksjon på invasjonen av Ukraina, var min umiddelbare tanke: Hvordan skal jeg som regissør gå dette mørket i møte, og kan jeg egentlig forvalte det? Kan teateret romme dette på en meningsfylt måte? Longva avslører altså kvaler, men er rask med neste setning: 

-MEN, det tok ikke lang tid før jeg innså at det i Darias tekst også finnes skarpe glimt av lys, og mennesker som gjør hva de kan for å hjelpe og berge hverandre. Og på et vis er det også en kjærlighetshistorie, gjennom to mennesker som møtes på grunn av krigen og der det midt i all fordervelsen oppstår nytt liv dem imellom, sier Fredrik, som også fant en del rørende øyeblikk i teksten.

-Jeg ble spesielt rørt av Darias mot og kunstneriske kraft; hvordan hun konfronterer krigens ødeleggelse og hvordan hun svarer den. Jeg kjente at jeg ville gjøre det jeg kunne for å behandle denne modige teksten, og gjennom samarbeidet med lys, rom, lyd og kostyme gjøre dette til en teaterforestilling hvor vi som publikum kommer så tett som mulig på det som dirrer i teksten.

Robusthet og motstandskraft
Det var spesielt én ting han bet seg merke i første gang han leste manus, og som overbeviste ham.
– I deler av handlingen har hovedpersonene søkt tilflukt i en kjeller mens bombene regner over dem; de begynner å drikke, danse og lage en liten fest, selv om alt rundt er ødelagt. Styrken og viljen til å insistere på frihet der den nesten er totalt fraværende – det er mektig!  Det samme med kjærligheten som oppstår – det er en ung kraft i dette som blir et svar på krigen og det ødeleggende. Så ja – det er helt klart håp her. Menneskene er så sterke og insisterende på det de tror på, de søker felleskap og kjærlighet, og de hjelper hverandre. Få bomme en rommer en betydningsfull fortelling, og vi trenger den, sier Fredrik.

Annerledes sceneløsning
Publikum vil oppleve en litt annerledes sceneløsning enn det de er vant til når de ser teater. Under Få bomme en er publikumsplassene plassert i et kvadrat på alle sider av scenen, og ikke i selve salen.

-Det gir flere dimensjoner når vi gjør det på denne måten. Det tilfeldige møtet mellom mennesker som befinner seg i teatret akkurat den dagen blir tydeligere. Kanskje vil det kunne skape et flyktig felleskap blant alle som er i rommet når forestillingen spilles? At vi sitter der i stillhet omkring – og omsluttet av – alt dette vanskelige, men at vi er sammen om det …, undrer han, og fortsetter:

-Deler av handlingen i stykket er jo også lagt til noe som kan være en kjeller, et tilfluktsrom, der folk forsøker å holde seg trygge fra bomber som faller. Ved å plassere publikum i rommet sammen med skuespillerne, forsterkes dette inntrykket, og kanskje kommer vi lenger i å kunne forestille oss hvordan det er for våre medmennesker som rammes av krig? Det kunne ha vært oss dette rammet. Det var oss det rammet, for rundt 80 år siden. Nå skjer det i Europa igjen.

Universelt uttrykk
Fredrik er også opptatt av å understreke at selv om tematikken i stykket er alvorlig, er det flere øyeblikk i forestillingen som ikke er tunge.

-Vi mennesker vil jo helst ikke bli værende så veldig lenge om gangen i det alvorlige og mørke, og det vil nok reflekteres på scenen også. Karakterene i stykket kjemper hele veien for lyset og varmen, sier han, og forklarer også gjerne litt mer om betydningen av tittelen: Hva er det egentlig som «bommes»?

-Det å bomme en røyk er jo en slags uskreven, universell regel blant røykere omtrent over hele verden. Går du tom for røyk, er det klart du får bomme en av noen. Vi deler. Jeg synes det gir et fint bilde på noe mer enn akkurat dette med en røyk. Tittelen på stykket har en letthet i seg, men er også litt mystisk, og er samtidig et kraftig motstykke til en verden der alt skal splittes, med maktkamper og sterke eieforhold, sier Fredrik Longva, og avslutter med ettertrykk:

-Selvsagt bommer vi av hverandre; selvsagt deler vi!

Arrangørweb