Til toppen

Møt Ingrid Hundsal fra TI Ung

Teater Innlandets unge produsenttalent!
bilde bilde

Del med en venn

En god produsent er tilstedeværende, energisk, klar i hodet, og har et skarpt blikk. Produsenter flest har svært intense arbeidsperioder, hvor man må være «overalt»! Akkurat slik er det for Ingrid. Og akkurat derfor passer denne rollen Ingrid perfekt!
Vi har intervjuet den kvikke, blide produsentspiren, som allerede er tungt inne i sin fjerde produksjon ved teatret.

Dette er Ingrid, ett av våre unge talenter!

Supermenneske

Er du et «supermenneske»?

-Ja, jeg er det. Født med administrative superkrefter kan du si – det er jo kjekt når jeg jobber som produsent. Neida, men jeg har stor arbeidskapasitet og sliter med å «se» på en arbeidsoppgave som jeg vet må gjennomføres. Sagt på en annen måte er jeg nok litt utålmodig. Som produsent er det min jobb å få produksjonen og alt det innebærer til å henge sammen fra start til slutt, så det er en krevende jobb med varierte arbeidsoppgaver, og man er ikke fulltids kontorrotte. Helt enkelt kan jobben sammenlignes med et stort, levende puslespill, hvor brikkene noen ganger bestemmer seg for å bytte form. Det er en prøvelse til tider å se hele sammenhengen i kombinasjon med forandringer av planer, men det er også det som gjør det spennende. Ting skjer hele tiden!

Allsidig

Hvilken bakgrunn har du?

-Det finnes ingen ren produsentutdanning i Norge, men jeg har bachelorgrad i Drama- og teaterkommunikasjon og en påbegynt videreutdanning i kulturledelse. I bachelorløpet valgte jeg etterhvert emner som rettet seg inn mot den utøvende kunsten, noe som også ga meg verdifull praktisk erfaring med alle deler av produksjonsleddet, i tillegg til sceneerfaring.

Jeg har alltid hatt mye glede av de store opplevelsene og utover studietiden fant jeg ut at det var selve planleggingen, forberedelsene og det å få det praktiske arbeidet til å gå opp, i forkant av selve forestillingene, som var mest spennende å jobbe med. Og helt til sist se sluttproduktet bli til som en svær fest av alt man har jobbet med. Under og etter studietiden engasjerte jeg meg derfor i flere prosjekter og verv hvor jeg i større grad fikk prøvd meg i rollen som en form for koordinator, ved siden av min faste jobb i butikk.

Din erfaring fra scenen, har den stor betydning i arbeidet som produsent?

-Ja, absolutt. Det er min erfaringsbank og det er den jeg går ut ifra når jeg jobber. Det viktigste jeg har med meg er at jeg jobber med å samle folk rundt samme idé, og at man litt etter litt nærmer seg de kunstneriske målene som er tenkt innenfor rammene. Derfor er det viktig at man har et felles fagspråk og ikke minst at man har en forståelse for hvordan kunstneriske prosesser fungerer – at prosessen ikke er statisk, men noe som er i utvikling hele tiden. Det er fort gjort at akkurat den biten med at man jobber med mennesker og kreative prosesser blir litt fjern når man sitter mye med planer og har fokus på fremdrift. Derfor er jeg veldig glad for at jeg vet noe om hvordan det er å jobbe frem en forestilling fra gulvet, sånn at jeg klarer å hekte meg på virkeligheten igjen når jeg sitter med skjemaene mine. 

Teatret som møteplass

Hvilken rolle mener du teatret spiller for folk?

-Det er så individuelt, men jeg har stor tro på teater som en måte å samle mennesker på, utover hverdagen. For meg er det de store opplevelsene som er triggende, og som gjør at jeg elsker å jobbe med teater. Det er her og nå, man må være fysisk til stede for å kunne oppleve det, (iallfall før korona), og det er noe gammeldags og veldig fint over det, synes jeg. Det skiller seg fra resten av underholdningsverdenen, -det blir nesten nyskapende igjen. Med det sagt, synes jeg det er masse potensiale med teater, og også noe uforløst, som jeg håper jeg kan gjøre noe med i fremtiden, -men det kunne jeg ha snakket om i evigheter…

TI Ung

Hvordan var det så, som 24-åring, å bli tatt opp i talentsatsingen til Teater Innlandet, Talent Norge og Sparebankstiftelsen Hedmark, TI Ung?

-Det kom som et ordentlig sjokk! Jeg har ofte kjent på en følelse av at det virker som om “alle andre” har fått til så mye og jobbet med så mange prosjekter, og at jeg selv har hengt etter, på en eller annen måte. Jeg synes det er viktig å trekke fram at det er et sterkt konkurransepreget jobbmarked i kreative bransjer, og sannheten er at det er forferdelig vanskelig å komme gjennom nåløyet, som ung. Det er kanskje bare livets harde realitet, men det kan oppleves brutalt og sårt. Selv jobbet jeg lenge fulltid i butikk for å få ting til å gå rundt, mens jeg drev med ulike prosjekter ved siden av. Slik tror jeg det er for veldig mange, men det ikke snakkes høyt om, noe som igjen bidrar til en usunn konkurranse. Det er bare veldig leit. Derfor var jeg selvfølgelig helt i hundre når jeg fikk muligheten, og egentlig først og fremst veldig takknemlig for at det kom en mulighet for unge, uten all verdens erfaring, til å utvikle seg. Så håper jeg andre får samme mulighet etter meg igjen.

Arrangørweb