Til toppen
En stue med en mann som putter noe i nesa, en kvinne som spiller trommer, en mann sitter på en stol med en kvinne som danser foran seg, en sitter i en vinduskarm, og ei sitter på huk på gulvet
bilde bilde

Del med en venn

Overraskende tilgjengelig

Intervju med regissør Mari V. Kjeldstadli

Av Åsta Marie Berg Sander. Publisert 31.01.2024

Da regissør og tekstbearbeider Mari V. Kjeldstadli for et års tid siden gjenleste Platons Symposium slet hun med å følge teksten. Tankene fartet andre steder, epost-varsler plinget og mobilen ringte. Hun trengte et rom der hun kunne konsentrere seg dypere.
Heldigvis fikk hun det konsentrasjonsrommet hun trengte; hun fikk gjenlest hele Symposium – og nå er teksten ferdig bearbeidet, og vi nærmer oss premiere på Drikkegildet! Premieren er selvsagt lagt til starten på kjærlighetens måned: 1. februar.

Vi har underholdning tilgjengelig til enhver tid, vi kan scrolle i det uendelige og bytte ut innholdet vi konsumerer, i hvert sekund. Konsentrasjonen har forandret seg, noen tar til og med kurs for å forbedre konsentrasjonsevnen sin, og søker et slags eget rom for å tenke.
Mari V. Kjeldstadli er regissør på Drikkegildet, der hun gjennom Platons 2400 år gamle Symposium (også kjent som Drikkegildet i Athen) skaper nettopp et rom til å tenke, sammen og alene, ved hjelp av antikkens absolutte elite.

-Jeg har i økende grad i mitt eget liv de siste årene kjent på en konsentrasjonsbrist i meg selv, og egentlig i verden rundt meg. Det er som om verden løper forbi fordi man får så mange inntrykk hele tiden, og det går så fort. Det er så utrolig mye «i monitor» hele tiden som gjør at jeg føler at jeg egentlig sjelden tar meg tid til å tenke. Jeg kjeder meg nesten ikke. Fordi man på et eller annet nivå ofte tar opp mobilen eller fyller tiden fordi det er så utrolig tilgjengelig, å fylle tiden … Jeg tror vi trenger å skape rom til å tenke både alene og sammen.

Filosoferer om kjærligheten

Det er dette rommet vi kommer inn i i Drikkegildet. Du møter antikkens elite, – kjente filosofer, – som sammen stiller store spørsmål om kjærligheten. I første møte kan det kanskje virke både komplisert og utilgjengelig, men er det egentlig det?

-Man kan få litt panikk i bare møtet med ordet filosof. Hva er det? Men en filosof er jo en som prøver å skjønne verden. Og det er jo egentlig alle. Alle gjør jo det på sitt vis. Prøver å skjønne verden, og vil skjønne sitt eget liv og vil skjønne sine egne relasjoner og sine egne følelser. Så nei, jeg synes det er overraskende tilgjengelig. Antikken er nå bare et bakteppe. Det er ikke så veldig mange togaer her i denne forestillingen.

Dersom du vil lære mer om de andre filosofene i vår versjon av Drikkegildet, kan du lese om dem her.

Og i vårt gilde møter du enda en festdeltaker (på scenen), en som ikke er filosof, men en viktig bidragsyter til festen, og som muligens filosoferer på andre måter, nemlig musikeren.

Tette samarbeid

Musiker Guro Skumsnes Moe har jobbet tett sammen med Mari gjennom månedene som har gått. Det har også scenograf og kostymedesigner Agnethe Tellefsen. Agnethe og Mari har jobbet med hverandre før, med Dei som fer på Teatret Vårt i Molde.

-Det er veldig fint å ha med en kjent til et hus som for meg er helt nytt. Det er første gang jeg arbeider her på Teater Innlandet så det å være to eksterne piloter sammen er kjempefint. Og vi har jo laget et rom som ingen av oss egentlig har prøvd å jobbe i før: Et på mange måter realistisk rom … Agnethe er lysdesigner og scenograf, og det å jobbe med scenografer som også tenker lys inn i rommet, er for meg helt avgjørende fordi det skaper en helhet i uttrykket, sier Mari om samarbeidet med Agnethe.

Det er derimot første gang Mari og Guro jobber sammen, men Guro har jobbet med flere produksjoner på Teater Innlandet, sist med fjorårets Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis, men også gjestespill og co-produksjoner, som Moby Dick (2022) og A Doll’s House (spilles på Teater Innlandet fra 15.-18. februar).

Guro møter du altså også på scenen, sammen med festdeltakerne.

-Guro er veldig fin å jobbe med for meg som liker så godt å jobbe prosess, altså at man ikke på forhånd helt vet hva det skal være, men at man faktisk underveis lytter til de som er i rommet og bruker de skuespillerne som er der, sammen med teksten, og sammen på en måte jobber seg fram til et uttrykk og en form, og Guro er en som jobber på veldig lik måte … Vi ender opp i et ganske unikt og eget uttrykk som hører til akkurat denne settingen. Akkurat dette rommet, akkurat disse skuespillerne, denne teksten, denne stemninga.

Arrangørweb