Drømmer fram nye verdener

_{Av Arve Fuglum}

Han var innom alle slags fritidsaktiviteter og idretter, fra korps til fotball, turn og kampsport. Men for Huy Le Vo var gymsalen aldri helt hjemmebane. -Jeg fikk bare ballene i hodet hele tida, ler regissøren på Teater Innlandets oppsetning av Pinocchio. Følelsen av å ikke passe inn lurte alltid i bakgrunnen. Likevel var det nettopp i gymsalen han fikk sitt første møte med det han skulle komme til å leve av.

Plutselig var det en helt ny verden der inne i gymsalen, og det var der han selv begynte å spille teater. Han oppdaget at det gikk an å drømme fram nye verdener, forvandle og forandre. Selv den svetteste, vanskeligste gymsal kunne fylles med nye muligheter han ikke visste eksisterte. Det vanlige kan bli magisk, nye tanker og følelser kunne trylles fram en helt ordinær tirsdag formiddag. Det er dette han jobber for at andre barn skal få oppleve når han nå er i full gang med Pinocchio på Teater Innlandet.

Opptatt av barns første møte med teatret
-For meg er teater et sted der vi kan forestille oss ting, fantasere og leke, øve oss på å være redde, håpe og drømme. Å lage teater for barn føles viktig, og spesielt når jeg tenker på hvordan teatret ble et fristed for meg. Når vi nå lager familieforestilling er jeg ekstra bevisst på at det kanskje er noen barns aller første møte med teatret. Jeg tror barn og unge har tilgang på en helt egen fantasi, åpenhet og klokskap som vi voksne har lett for å glemme. Barn er jo publikum som lettere tror på fantasiverdenene teatret kan åpne. De er med på leken, sier Huy.

Tettere mot originalen
Regissøren har, sammen med dramaturg Jørgen Strickert, laget en ny teaterversjon av Carlo Collodis kjente og kjære historie om gutten som er laget av tre. Pinocchio har vært satt opp på norske og internasjonale scener mange ganger de siste tiårene, og blitt filmatisert i mange nye versjoner. Sammen med det kunstneriske laget, har Huy gått dypt inn i Carlo Collodis originaltekst. Dette fører dem av og til inn på andre stier enn fortolkningene vi kjenner fra før.

-Får vi lang nese?
-Jo det kan hende, men kanskje ikke slik man tror, sier Huy Le Vo hemmelighetsfullt, og legger til: -I originalen er jo denne lange nesa bare en bitteliten del av historien, så kanskje blir den også en bitteliten del av vår historie? Vi kan ikke love at den vokser i samme takt som løgnene, men det er ikke utenkelig at den lurer seg inn, smiler Huy.

Historien rommer mye
De fleste av oss kjenner til Pinocchio gjennom Disneys tegnefilmklassiker. Huy har dykket lenger ned i både boka, utallige teaterversjoner og oversettelser, sett nye og gamle filmer. Pinocchio-universet er mye rikere enn mange tror, mener Huy. Han kaller det en odyssé.

-Vi oppdaget hvor mye historien om Pinocchio rommer. Den er både spennende og mørk, men samtidig livsbejaende, lett og morsom. Fortellingen inneholder alt jeg synes er gøy med teater. I Pinocchio reiser vi gjennom så mange miljøer. Et hav å dykke ned i, en himmel å fly opp i, store skoger å utforske. Og et rikt galleri av personligheter og fantasifigurer. Og så er det selvsagt umulig å ikke bli glad i denne trebiten som får liv, og å føle sympati med pappaen hans. Gepetto, som har lengtet så lenge etter å ha noen å ha omsorg for.

-Hva slags Pinocchio får vi se?
-En som legger sterk vekt på forholdet til naturen. Jeg tror vår Pinocchio handler mye om hvordan vi er forbundet med noe større, og at vi formidler fascinasjon for alt livet som strømmer gjennom både naturen og menneskekroppen. En feiring av liv, på mange måter. Vi kombinerer både humor og alvor, og håpet er å presentere en forestilling som gjør vårt forhold til naturen til noe ekstraordinært for publikum, sier Huy, som også tror det vil bli latter i salen.

-Vi har det veldig morsomt på prøvene og håper også publikum får det gøy.

Hva betyr det å være menneske?
Det er ikke uten grunn at historien om Pinocchio har overlevd gjennom mange generasjoner, og det handler om mer enn bare denne tregutten, sier Huy.

-I bunn og grunn stiller fortellingen spørsmålet: Hva betyr det egentlig å være et menneske? Når blir man godtatt som et fullverdig menneske av andre, og når føler man selv at man er det? Historisk sett har definisjonen av hva et ordentlig menneske er, vært omtrent sånn: Hvit, rik mann. Verken kvinner, folk med mørk hud, skeive, funksjonshemmede, jøder, urfolk eller fattige ble ansett som fullverdige mennesker, og blir det mange steder fortsatt ikke. Bare for å nevne noen, sier Huy engasjert.

Han mener at Collodi ville si noe om trangheten i dette, og brukte tregutten som symbol på mennesker som ikke passer inn, og som kanskje føler at vi er laget av et annet materiale enn de rundt oss.

-Derfor legger vi vekt på at det finnes en egenverdi i mennesket, men også i treverket, i livet i skogen og naturen. For man må jo ikke bli funksjonsfrisk, streit, rik og berømt og alt det andre som menneskene beundrer, for å ha et godt liv. Kanskje er det viktigere å kunne være seg selv, uansett hva man er laget av? Dette spørsmålet er sentralt i det vi jobber med, sier Huy.

Kjærlighet og tvil
Huy Le Vo legger ikke skjul på sitt nære forhold til teater, både som skuespiller og regissør. Samtidig rommer dette et stort spekter av følelser, som han nok vil kjenne på i ukene fram mot premieredagen den 24. april.

-Mitt forhold til jobben rommer både stor kjærlighet og stor tvil. Tvilen kan gi seg utslag i redsel for at det vi jobber med ikke fungerer. Vil publikum like det vi lager? Jeg tenker mye på publikum, det er jo tross alt dem vi lager teater for. Og selv om vi kommer til kort ved de store avgjørelsene som forandrer verden, så kan kanskje teatret utgjøre en dråpe, og forandre litt?

Vi oppfatter Huys spørsmål som retorisk – for det er ingen tvil om at han ser på teatret som et sted for både glede og alvor, underholdning og refleksjon.

-Lys og mørke må alltid eksistere sammen, sier han. -Vi skal fenge publikum, og det er mange måter å gjøre det på. For meg er det viktig å stille spørsmål, være undrende, fantasere og leke, slik vi gjerne vil gjøre i Pinocchio. Og er det ett sted vi kan gjøre det, er det jo nettopp i teatret!