Takk, Håkon Banken!  

Ei stue med innrammede albumcovere og sølv- og gullplater på veggen. En mann kommer inn. Han har på seg ei stripete skjorte, olabukse, stor, svart cowboyhatt. Han setter seg ned i en grønn lenestol i fløyel og legger armene i kors. Tygger på en tyggegummi og ler litt nervøst. Reiser seg halvveis, setter seg ned igjen, flakker med blikket. Tydelig ubekvem. Reiser seg, sier «Je tru’tte je greie det» og går. Blir oppfordra til å drikke litt vann. Kommer tilbake med et glass vann i hånda, setter seg halvveis, langt fram i lenestolen, drikker, reiser seg igjen, sier «Je kan itt’no fær det». Og går.  

Scenen er hentet fra en intervjusituasjon i dokumentarfilmen «Brev til Håkon Banken» og mannen med cowboyhatten er selvfølgelig Håkon Banken selv. Det er umulig å ikke bli fascinert og berørt av historien om Håkon Banken, en folkesky mann, sterkt plaget av angst, som verken likte oppmerksomhet eller å stå på scenen, men likevel ble en av Norges mestselgende artister på 80-tallet.  

Da Håkon Banken slo gjennom og folk rev med seg kassettene hans fra stativer på bensinstasjoner, var det artister som Benny Borg, Øystein Sunde, Anita Skorgan og Inger Lise Rypdal som tronet øverst på Norsktoppen. Inn kom Håkon Banken og sang om bygda, biler, fest, damer og kjærlighet – men også om psykiske problemer, angst og depresjon. Med dypt personlige, ærlige tekster og et enkelt, ujålete språk satte Håkon Banken ord på livets mørke skyggesider og representerte noe helt nytt i norsk musikk.  

Håkon Banken har gitt uttrykk for at han kun skrev når han hadde noe på hjertet, og at han opplevde skrivingen som en form for terapi. Det betydde også mye for han å vite at musikken hans var til trøst og hjelp for andre. Med tanke på det livet han levde, er det imidlertid tvilsomt om han helt forsto rekkevidden av betydningen han hadde for folk, men jeg tenker det er i dette hans storhet også ligger. Siden han kun skrev når han følte trang til det, presset han aldri fram en låt eller en tekst av kalkulerte grunner. I stedet blottla han det lille mennesket i den store verden – seg selv – og synliggjorde livets utfordringer på en slik måte at andre kan kjenne seg igjen og føle på fellesskapet om at vi sammen er mindre alene. Det er noe uselvisk vakkert og rørende ved det.  

Håkon Banken har fått en renessanse de siste årene med blant annet podkasten «Balladen om Håkon Banken», dokumentarfilmen «Brev til Håkon Banken» og utgivelser av flere bøker. Når Teater Innlandet nå har valgt å ta denne mannen fra Hof i Solør til teaterscenen handler det om – med teatrets virkemidler – å løfte og hylle et kunstnerskap som hører regionen til. Med et nyskrevet manus, nye musikalske arrangementer og et sterkt team både på, foran, bak og rundt scenen, håper vi å kunne glede, begeistre og berøre gamle fans, men også sørge for at publikummere som ikke kjenner så godt til Håkon Banken får øynene opp for det store som ligger i musikken og virket hans.  

Sigrun Breck, konstituert teatersjef ønsker varmt velkommen til «Takk for livet – en hyllest til Håkon Banken»!