av Nina Ossavy   

Hva er det som får en mann til å trekke seg ut av teknologisamfunnet, for deretter å ta livet av folk han mente var ansvarlig for ødeleggelser av miljøet?  Går det an å forstå?

Ted Kaczynski var FBIs mest ettersøkte mann i 20 år, før han ble tatt og dømt til fengsel på livstid. Marius Kolbenstvedt spiller i Nina Ossavys monolog, som tar utgangspunkt i tekster om og av Kaczynski selv.

I protest mot miljøødeleggelser og den teknologiske utviklingen, flyttet Ted Kaczynski ut i ødemarka uten strøm og innlagt vann. Han utviklet metoder for å overleve ved å være selvforsynt med det han trengte. Fra sitt eremittliv sendte han ut brevbomber til ansatte ved universiteter, flyselskaper og teknologibedrifter, som han mente var ansvarlig for ødeleggelsene av miljøet. I løpet av 20 år drepte han tre mennesker og skadet 23 andre. Selv hevdet han at dette var legitime reaksjoner mot truslene fra teknologisamfunnet, som han mente ødela naturen.

Samtidig som han soner sin livstidsdom fortsetter hans særegne teknologikritikk å gi impulser til samtiden.

Kaczynski var drevet av et veldig sinne. Han påsto at de som ikke forsto hans valg av terror og drap som metode ikke kan ha kjent på et tilstrekkelig sinne. Likevel, bak sinne ligger ofte sorg. Kan det ha vært en form for øko-sorg som lå til grunn for hans handlinger?

Med: Marius Kolbenstvedt
Regi: Nina Ossavy