Glad for at Skogsmatrosen går til scenen

Teater Innlandet har vært på besøk hos Jon Michelet

Hjemme i barndomshjemmet på Larkollen sitter Jon Michelet og skriver på sjette og siste bind i romanserien En sjøens helt, om Halvor Skramstad fra Rena og de norske krigsseilerne under andre verdenskrig. Samtidig følger han spent med på at Teater Innlandet løfter Halvor fra papiret og opp på teaterscenen.

Teater Innlandets forestilling, Skogsmatrosen, hadde premiere på Rena lørdag 29. april og turnerer nå i Hedmark og Oppland. Forestillingen tar for seg første del av den første boka i Michelets verk, der vi følger Halvor på hans aller første seilas. Opphavsmannen er svært begeistret for at dramatiker Mathias Calmeyer og regissør Janne Langaas har adaptert fortellingen hans til teater.

- Jeg synes det er så flott og nesten utrolig at noe jeg har funnet på i mitt eget hode blir brukt av andre. Det har jeg vært veldig entusiastisk til hele veien, sier Michelet.
Han er trygg på at historien hans er i gode hender.

- Jeg har fått høre at hovedrolleinnehaver Espen Mauno har blitt glad i Halvor, og da er mye gjort, smiler han.

Naiv sosialdemokrat
Michelet var selv til sjøs på 60-tallet, noe som gjør at han ofte får spørsmål om han skriver om seg selv.
- Halvor er en oppdiktet figur, men det er klart at jeg kunne ikke skrevet dette verket om jeg ikke selv hadde hatt noen år som sjømann. Men Halvor er ikke meg. Han er litt mer naiv, litt mer religiøst grublende, og litt mer sosialdemokrat enn meg, smiler han.
Bøkene om Halvor er solgt i mange hundre tusen eksemplarer, en suksess Michelet selv ikke kunne se for seg da han startet arbeidet med den første boka.

- Jeg tenkte at det kunne gå bra, men ikke at det skulle slå så voldsomt an. Jeg er ikke spesielt overtroisk av meg, men det er et element av magi her. Det at noe treffer slik og begynner å rulle så voldsomt, kan analysers og forklares, men ikke fullt ut. Og gudskjelov for det, ler Michelet.

10 bind til
Romanserien startet med én enkelt bok, men ideen om å bygge det ut til et større verk kom tidlig.
- Jeg fikk antatt det første bindet av Forlaget Oktober, men tenkte at det ble for knuslete. Så da forlaget også mente at dette hadde potensial til å bli noe langt større, fortalte jeg at jeg tror egentlig det hele tida har vært min drøm å skrive et mye større verk. Ikke bare hadde jeg stoff til det, jeg mente også at det ville kunne yte krigsseilerne langt større rettferdighet.

Før arbeidet med En sjøens helt skrev Michelet to dokumentariske bøker om krigsseilerne. Så ble ett bind om Halvor Skramstad til ett til, og nå sitter han og skriver på det sjette.
- Ja, det har tumlet på seg, ler han.
Interessen for og kunnskapen om tematikken synes som en nærmest utømmelig kilde.

- Ja, jeg kunne godt ha skrevet 10 bind til, jeg. Det kan godt være jeg gjør det også, men i så fall blir det dokumentarberetninger fra alt det fantastiske kildematerialet jeg har fått. Bind 6 blir definitivt det siste i historien om Halvor Skramstad, slår han fast.

Krigsseilerne
Tanken om å skrive om krigsseilerne har han hatt helt siden han debuterte som forfatter i 1975
- Jeg møtte Jens Bjørneboe tidlig i min karriere. Han hadde skrevet Under en hårdere himmel som handlet om landssvikeroppgjøret og behandlingen av NS-medlemmer etter krigen. Jeg fortalte ham at jeg kunne tenke meg å skrive om krigsseilerne. Bjørneboe sa «Ja, det er det sannelig fint om noen kunne gjøre, for det er så mye der som ikke er omskrevet.». Men han sa også at jeg måtte passe meg for ikke å heroisere dem, og det vet jeg ikke om jeg har klart, ler Michelet.
Michelet forteller med stor intensitet om den uretten som ble gjort mot medlemmene av den norske handelsflåten under krigen, de såkalte krigsseilerne. De fraktet krigsmateriell over verdenshavene med fare for eget liv. Jobben var en stor psykisk påkjenning, mange av dem fikk varige mén og flere mistet livet. Innsatsen dere betegnes nå ofte som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier, men da de kom hjem etter krigen fikk de ingen anerkjennelse. Mange skriver til Michelet og takker ham for at han har gitt krigsseilerne så stor oppmerksomhet gjennom romanserien.
- Folk skriver at de er sønn eller datter av en krigsseiler som aldri fortalte noe om den tida, og de takker meg for å ha gitt dem farens historie. De skriver at de både forstår hvordan det må ha vært for far, men også hvordan mor må ha hatt det da han kom hjem. I tillegg er det noen som skriver at de kjenner seg igjen fra sin egen sjømannstid på 50- og 60-tallet, og som til og med har seilt sammen med gamle krigsseilere. Det er skrevet påfallende lite om sjøen og sjømannslivet generelt i norsk litteratur. I min tid var jo hver fjerde arbeidsføre gutt til sjøs, så man kan si at sjømannslivet preget en hel generasjon nordmenn. Det er nok noe av årsaken til at folk har latt seg begeistre av disse bøkene, tror jeg.

Hjem til Rena
Michelet lover at Halvor overlever krigen og at vi får bli med ham hjem til Rena i siste del av romanserien.
- Det er ganske moro; jeg har fått mange brev og e-poster fra folk som forlanger at Halvor må komme hjem til Rena. Noe av vitsen med dette verket er jo at han skal være med i sjøfolkas strider etter krigen, så det er et krav det ikke er vanskelig å innfri.

Det er ikke tilfeldig at Michelet valgte Rena som hjemsted for Halvor.
- I tillegg til å være en kommunistbastion og et åsted for voldsomme skogsarbeiderkonflikter og sterke klassemotsetninger, har jo Rena en dramatisk krigshistorie. Både konge og statsminister var innom Rena i aprildagene. Rena ble bombet, og hele 12 mennesker derfra ble satt i konsentrasjonsleir; de fleste av dem fordi de var kommunister. Det er denne virkeligheten Halvor kommer hjem til og må forholde seg til. Som krigsseiler på Rena er han en fremmed fugl. Det er naturlig at oppmerksomhet ble rettet mot de som hadde sittet i konsentrasjonsleir. Halvor må akseptere at hans og krigsseilernes historie og situasjon ikke blir så lett forstått.

Innlands-sjømannen
I Teater Innlandets forestilling er det den mindre kompliserte av historien som blir fortalt, og vi forlater Halvor allerede 22. mai 1940, før han vet at han skal bli krigsseiler. Det er førstereisguttens opplevelser vi får ta del i, og hans reise fra ung gutt til voksen mann.
- Det som er ekstra flott med denne teaterforestillinga er at Innlands-sjømannen virkelig får sin heder. De har virkelig ikke fått for mye oppmerksomhet før. Jeg håper og tror at det vil komme mange gamle sjømenn fra Hedmark og Oppland på forestillingene. De er flere enn man tror, skjønner du.

Her kan du lese mer om forestillingen

Intervju med Jon Michelet
Tittel
Innhold